Så godt som sant: Jia Zhangkes 24 City (2008)
I sin djerve kombinasjon av fiksjonsfilm og dokumentar utfordrer Jia Zhangke filmkunstens grenser. Og publikums tålmodighet.
I en liten frisørsalong sitter Little Flower (Xiao Hua) og forteller om sin tid som ansatt ved Fabrikk 420. Fabrikk 420 var et fabrikksamfunn i den kinesiske millionbyen Chengdu som på det meste sysselsatte og huset 30,000 mennesker. I dag er alt i ferd med å rives for å gjenfødes som 24 City, et moderne boligområde. Tilnavnet Little Flower, forklarer Gu Minhua som hun egentlig heter, fikk hun av arbeidskollegaer på fabrikken som mente hun lignet tittelkarakteren i filmen Xiao Hua (Little Flower, Zheng Zhang, 1980). I en påfølgende scene får vi selv vurdere likheten mellom Gu Minhua og Little Flower: På kjøkkenet til Gu Minhua viser fjernsynet filmen Xiao Hua. Og likheten er unektelig slående, for både Gu Minhua og Little Flower/Xiao Hua spilles av Joan Chen, en av Kinas kanskje mest kjente skuespillere.
TweetRelatert

«Letting a Hundred Flowers Bloom …» en ny filmgenerasjon i et Kina mellom marked og ideologi
Z #4 2006: Året 1993 markerer i ettertid et skille i kinesisk filmhistorie. Tre filmer ble samtidig tilgjengelig for internasjonale filmfestivaler, som alle skildret en ny og pessimistisk hverdag og var laget med små midler utenfor det etablerte kinesiske filmsystemet. Filmer skapt av tre regissører som hver for seg skulle vise seg levedyktige og som bidro til å definere en ny kinesisk filmgenerasjon det kommende tiåret. Filmene var Beijing Bastards av Zhang Yuan, The Days av Wang Xiaoshuai og Red Beads av He Jianjun.

Kunstnerisk og vulgær – den kinesiske filmens 5. generasjon
Z #4 2006: Det var en ny generasjon av unge og opprørske filmskapere som på 1980-tallet revolusjonerte kinesisk film. I denne artikkelen skisseres dette gjennombruddet, som fremdeles har stor betydning for kinesisk film.

Om å drepe farsfiguren: Historien om Qiu Ju og Hero av Zhang Yimou
Z #4 2006: Det løper en rød tråd gjennom Zhang Yimous allsidige filmproduksjon – blant både [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet

Er festivalen i Grimstad kortfilmen sitt svar på Norge rundt?
Z #3 2008: Ein skal ikke ha sett mange av filmane på programmet før ein skjønar at festivalen vektlegg [...] | kun utdrag

Brecht + Wagner = Syberberg
Z #3 1985: Seks timer lange filmer om livets gravalvorligheter. Uendelige biografier over særinger og [...] | kun utdrag

Tokyo og erindringens arkitektur – et reisebrev
Z #3 2002: Det siste halvåret har jeg bodd i Sim City. Men det er andre som spiller, selv kan jeg kun vandre [...] | kun utdrag