Så godt som sant: Jia Zhangkes 24 City (2008)
I sin djerve kombinasjon av fiksjonsfilm og dokumentar utfordrer Jia Zhangke filmkunstens grenser. Og publikums tålmodighet.
I en liten frisørsalong sitter Little Flower (Xiao Hua) og forteller om sin tid som ansatt ved Fabrikk 420. Fabrikk 420 var et fabrikksamfunn i den kinesiske millionbyen Chengdu som på det meste sysselsatte og huset 30,000 mennesker. I dag er alt i ferd med å rives for å gjenfødes som 24 City, et moderne boligområde. Tilnavnet Little Flower, forklarer Gu Minhua som hun egentlig heter, fikk hun av arbeidskollegaer på fabrikken som mente hun lignet tittelkarakteren i filmen Xiao Hua (Little Flower, Zheng Zhang, 1980). I en påfølgende scene får vi selv vurdere likheten mellom Gu Minhua og Little Flower: På kjøkkenet til Gu Minhua viser fjernsynet filmen Xiao Hua. Og likheten er unektelig slående, for både Gu Minhua og Little Flower/Xiao Hua spilles av Joan Chen, en av Kinas kanskje mest kjente skuespillere.
TweetRelatert
«Letting a Hundred Flowers Bloom …» en ny filmgenerasjon i et Kina mellom marked og ideologi
Z #4 2006: Året 1993 markerer i ettertid et skille i kinesisk filmhistorie. Tre filmer ble samtidig tilgjengelig for internasjonale filmfestivaler, som alle skildret en ny og pessimistisk hverdag og var laget med små midler utenfor det etablerte kinesiske filmsystemet. Filmer skapt av tre regissører som hver for seg skulle vise seg levedyktige og som bidro til å definere en ny kinesisk filmgenerasjon det kommende tiåret. Filmene var Beijing Bastards av Zhang Yuan, The Days av Wang Xiaoshuai og Red Beads av He Jianjun.
Kunstnerisk og vulgær – den kinesiske filmens 5. generasjon
Z #4 2006: Det var en ny generasjon av unge og opprørske filmskapere som på 1980-tallet revolusjonerte kinesisk film. I denne artikkelen skisseres dette gjennombruddet, som fremdeles har stor betydning for kinesisk film.
Om å drepe farsfiguren: Historien om Qiu Ju og Hero av Zhang Yimou
Z #4 2006: Det løper en rød tråd gjennom Zhang Yimous allsidige filmproduksjon – blant både [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?
Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag
Romantiske nevroser på kjempers skuldre
Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag
Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude
Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag
Fra arkivet
Innhold DVD
Z #4 2008: EMPTY (Ellen Lande, 1989) | DOLCE VITA (Eva Dahr, 1990) | EATING OUT (Pål Sletaune, 1993) | PUSSIG [...] | kun utdrag
Egede Nissen Filmsbyraa A/S
Z #1 1991: Søstrene Aud, Ada og Gerd Egede-Nissen dannet i 1917 sitt eget filmproduksjonsselskap. Med norske [...] | kun utdrag
Aardman animations – fra en fortegnet virkelighet
Z #4 1994: Nest etter Walt Disney Pictures, har britiske Aardman Animations vært det viktigste [...] | kun utdrag
