Noen tanker om adaptasjoner. Og om fiksjon og fakta.

Mens jeg skrev på den selvbiografiske romanen Teori og praksis, ble jeg mer og mer usikker på hva som var fiksjon og hva som var fakta. Det høres kanskje rart ut. I utgangspunktet var jeg nemlig temmelig sikker på at jeg ville ha full oversikt over det jeg selv hadde opplevd, når jeg overdrev, forsterket, trakk fra osv. Men temmelig raskt under skriveprosessen viste det seg at jeg hadde mista kontroll. Ikke på de store tingene, ikke når det gjaldt de tingene jeg på forhånd hadde bestemt meg for å forandre i forhold til det som virkelig hadde hendt. Men da jeg begynte å skrive og skulle gi episodene en litterær form – gjenstøpe dem – skjedde det noe. Mens jeg skrev begynte ting å skli ut. Jeg ble mer og mer forvirra og usikker. Jeg begynte å stille meg selv alle disse spørsmålene … Var det sånn det skjedde? Var det virkelig sånn det så ut? Hva var det egentlig som ble sagt?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2010 Bestill nummeret

Relatert

Et skinn av virkelighet

Av Tonje Bjander

Z #4 1997: Det er en vanlig oppfatning at dokumentarfilmen må være mer autentisk enn fiksjonsfilmen, [...] | kun utdrag

«Child’s Play 3» – kan film drepe?

Av Fredrik Eriksen

Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i [...] | kun utdrag

Fire anekdoter om Flaherty – fire trekk ved dokumentarismen

Av Bjørn Sørenssen

Z #4 2008: 1. Anekdote: om nytten av tobakksrøyking: Vinteren 1925 – 16 hadde Robert Flaherty overvintret [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Det våres i filmklubbene

Av Toril Svege

Z #1 1984: Filmklubber utgjør en viktig del av film-miljøet. Her vises ofte filmer som aldri blir importert [...] | kun utdrag

Del 2: På kino

Av Kjartan Helleve

Z #4 2012: Marius Øfsti: - Kinoane hadde ikkje noko val | Sveinung Golimo: - Kinosjefane har fått større makt | Anne Marthe Nygaard: - Programmeringa held stort sett fram som før | Ann Karin Atterås: - På Voss har vi hatt ei auke i besøket på 79 prosent | Morten Skallerud: - Eg tykkjer at 3D er morosamt, men ein skal vera klår over dei svake sidene | Dag Johan Haugerud: - Me som lagar filmer meir opptatt av at alt skal vere rett enn dei som som syner film | kun utdrag