INDISK FILM i VINDEN – fra Satyajit Ray til Slumdog Millionaire
Suksessen til den åttedoble Oscar-vinneren har skapt en fornyet interesse for India og indisk film. For de aller fleste er indisk film synonymt med Bollywood, den enorme drømmefabrikken som produserer spektakulære, stjernespekkede kjærlighetsepos med sang og dans som bærende elementer. Men indisk film er mer enn Bollywood. Ikke bare har India en egen kvalitetsfilmtradisjon, med Satyajit Ray som den store filmkunstneriske stjernen, men de produserer også mer moderne film som grenser mot Bollywood-filmen, men som er noe mer enn fabrikkprodusert underholdning.
Under finner du en startpakke for de som er nysgjerrige på indisk film. Dette er IKKE en liste over tidenes beste indiske filmer, men et utgangspunkt for å begi seg videre inn i det gigantiske området som den indiske filmen utgjør, i all sin prakt og bredde.
INDISK FILM: EN STARTPAKKE
Satyajit Rays Apu-trilogi
Med filmene Pater Panchali (1955), Aparajito (1956) og Apur sansar (1959) fikk Satyajit Ray et betydelig internasjonalt gjennombrudd som samtidig satte India på filmens verdenskart en gang for alle. Disse høyst innflytelsesrike filmene, hvor Ray fremstår som eksponent for en personlig form for poetisk realisme, har inspirert generasjoner av filmskapere siden.
Deepa Mehtas elementtrilogi
Deepa Mehtas eminente trilogy med utgangspunkt i elementene, Fire (1996), Earth (1998) og Water (2005), har vakt stor internasjonal begeistring, og vunnet en lang rekke priser.
Salaam Bombay ( Mira Nair, 1988)
Dette er Mira Nairs første spillefilm etter en lang periode som dokumentarfilmskaper – Og det merkes. Historien om gategutten Chaipau og hans liv nederst på rangstigen i Bombay, spilles med stor overbevisning av skuespillere hvor mange selv har vært i lignende livssituasjoner. Vakker og trist, gripende og brutal.
Bandittenes dronning (Shekhar Kapur, 1994)
En film basert på den sanne historien om lavkastejenta som blir gjengvoldtatt, men som i stedet for å avfinne seg med sin maktesløshet slår seg sammen med banditter og blir deres leder. Denne posisjonen bruker hun til å ta hevn på sine overgripere og på den måten stiller hele det indiske kvinnesyn og kastesystem i relieff.
Lagaan: Once Upon a Time in India (Ashutosh Gowariker, 2001)
Laagan er et godt eksempel på at Bollywood i større grad enn før ser nødvendigheten av en god historie i tillegg til sine fargerike sang- og dansenummer. Her møter vi landsbyboerne som kneler
TweetRelatert
Det hysteriske melodrama. Hvorfor vi ikke liker Bollywood-film
Z #4 2003: – Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant! Mark Twain etter å besøkt La [...] | kun utdrag
Debutfilmen som definerte en hel filmkultur
Z #1 2023: Knapt noen annen debutfilm har vært like betydningsfull som Satyajit Rays ikoniske Pather Panchali (1955) – filmen som satte indisk filmkultur på kartet, bortenfor Bollywood. | kun utdrag
Cricket, Bollywood og slumbikkjer på speed
Z #2 2009: En sosialantropolog og en journalist, begge norske indere, ble gitt i oppgave å tenke høyt rundt «indisk films innflytelse på den vestlige verden». Det ble en samtale om Tarantino, terrorisme og postmodernisme.
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Nostalgiske absurditeter – Norsk musikkvideo 2014
Z #3 2014: I krysningspunktet mellom film og musikk ligger musikkvideoen. Med cd-singelens død og strømmetjenestenes inntog, har musikkvideoer blitt enda viktigere for artister som ønsker å stikke seg ut i mengden og vise fram hvem man er.
Tsjudene vender tilbake! – Notater om «Veiviseren»
Z #4 1987: Veiviseren har i høst fått en pressedekning som sjelden blir norske filmer til del, og har vel [...] | kun utdrag
Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken
I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillère som [...] | kun utdrag