INDISK FILM i VINDEN – fra Satyajit Ray til Slumdog Millionaire

Suksessen til den åttedoble Oscar-vinneren har skapt en fornyet interesse for India og indisk film. For de aller fleste er indisk film synonymt med Bollywood, den enorme drømmefabrikken som produserer spektakulære, stjernespekkede kjærlighetsepos med sang og dans som bærende elementer. Men indisk film er mer enn Bollywood. Ikke bare har India en egen kvalitetsfilmtradisjon, med Satyajit Ray som den store filmkunstneriske stjernen, men de produserer også mer moderne film som grenser mot Bollywood-filmen, men som er noe mer enn fabrikkprodusert underholdning.

Under finner du en startpakke for de som er nysgjerrige på indisk film. Dette er IKKE en liste over tidenes beste indiske filmer, men et utgangspunkt for å begi seg videre inn i det gigantiske området som den indiske filmen utgjør, i all sin prakt og bredde.

INDISK FILM: EN STARTPAKKE

Satyajit Rays Apu-trilogi

Med filmene Pater Panchali (1955), Aparajito (1956) og Apur sansar (1959) fikk Satyajit Ray et betydelig internasjonalt gjennombrudd som samtidig satte India på filmens verdenskart en gang for alle. Disse høyst innflytelsesrike filmene, hvor Ray fremstår som eksponent for en personlig form for poetisk realisme, har inspirert generasjoner av filmskapere siden.

Deepa Mehtas elementtrilogi

Deepa Mehtas eminente trilogy med utgangspunkt i elementene, Fire (1996), Earth (1998) og Water (2005), har vakt stor internasjonal begeistring, og vunnet en lang rekke priser.

Salaam Bombay ( Mira Nair, 1988)

Dette er Mira Nairs første spillefilm etter en lang periode som dokumentarfilmskaper – Og det merkes. Historien om gategutten Chaipau og hans liv nederst på rangstigen i Bombay, spilles med stor overbevisning av skuespillere hvor mange selv har vært i lignende livssituasjoner. Vakker og trist, gripende og brutal.

Bandittenes dronning (Shekhar Kapur, 1994)

En film basert på den sanne historien om lavkastejenta som blir gjengvoldtatt, men som i stedet for å avfinne seg med sin maktesløshet slår seg sammen med banditter og blir deres leder. Denne posisjonen bruker hun til å ta hevn på sine overgripere og på den måten stiller hele det indiske kvinnesyn og kastesystem i relieff.

Lagaan: Once Upon a Time in India (Ashutosh Gowariker, 2001)

Laagan er et godt eksempel på at Bollywood i større grad enn før ser nødvendigheten av en god historie i tillegg til sine fargerike sang- og dansenummer. Her møter vi landsbyboerne som kneler



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Ilsa, nazistenes hunndjevel

Z #1 1999: Enten hun er vokter i tyskernes konsentrasjonsleirer under krigen eller passer på sheikens harem, [...] | kun utdrag

Fem kortfilmskapere om norsk kortfilm

Z #3 2014: Z har snakket med fem av årets mest spennende kortfilmskapere fra Kortfilmfestivalen i Grimstad. Les hva Emil Trier, Emilie Blichfeldt, Sara Eliassen, FALCK og Marius Myrmel tenker om norsk kortfilm av i dag. | kun utdrag

Hva skjer med musikkvideoen?

Z #3 2019: Klimakrise, akvarium og kvinne som frigjør seg fra krinoline: Årets musikkvideoprogram var innholdsrikt, men anmelderen etterlyser mer «bling». | kun utdrag