Av Lars Ole Kristiansen

Å fortelle virkeligheten – et forsvar for fiksjonselementer i dokumentarfilmen

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2010 Bestill nummeret



Relatert

Å fange virkeligheten: ny bok om dokumentarfilm

Av Bokanmeldelse Jon Iversen

Z #3 2001: Det er ikke ofte Z har et nummer der dokumentafilm er et sentralt tema. Men tiden er tydeligvis [...] | kun utdrag

Privat: Helt naturlig? – Dokumentargenrens illusjonisme og virkelighet

Av Hallvard J. Fossheim

Z #3 2001: Naturdokumentarer nyter en enorm popularitet. Disse filmene produseres og distribueres i strie [...] | kun utdrag

Et skinn av virkelighet

Av Tonje Bjander

Z #4 1997: Det er en vanlig oppfatning at dokumentarfilmen må være mer autentisk enn fiksjonsfilmen, [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Av Cato Fossum

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Kjenne Kines føtter – intervju med Kine Aune

Av Ingrid Dokka

Z #3 2010: Kine Aune er aktuell i høst med animasjonsfilmen Bakeren, basert på Inger Hagerups dikt "Der bor en gammel baker". Ingrid Kristin Dokka har intervjuet henne.

«Vegg-til-vegg» nyheter. CNN – fra seierherre til taper i Gulfkrigen

Av Bjørn Sørenssen

Z #2 1991: Fjernsynets nyhetsformidlere har lett for å se sine egne bilder og kommentarer som en objektiv [...] | kun utdrag

Om forbilder og klubben i mitt hjerte

Av Jannicke Systad Jacobsen

Z #2 2013: «Jeg blir svett når noen blir kalt kvinnelig regissør eller kvinnelig fotograf, eller en film skal kalles kvinnefilm. At det skal være fokus på hvor mange kvinner det er foran eller bak kamera. Og at jeg, siden jeg altså er kvinne, helst skal ha kvinnelige forbilder. Kanskje spesielt fordi jeg har laget den filmen jeg har; en slags stillferdig feministfilm om en 15 år gammel jentes seksuelle oppåkning i den innestengte vestlandsbygda Skoddeheimen.»