Fire anekdoter om Flaherty – fire trekk ved dokumentarismen
1. Anekdote: om nytten av tobakksrøyking: Vinteren 1925 – 16 hadde Robert Flaherty overvintret på Belcher Islands nord i Hudson Bay for å drive geologisk kartlegging for et gruvefirma. Han var av firmaledelsen blitt utstyrt med et filmkamera, og da kartleggingen var ferdig ganske tidlig på vinteren, brukte han senvinteren og våren til å øve seg i å bruke filmkameraet. Motivene hentet han fra eskimoenes liv, og ved tilbakekomsten til sivilisasjonen hadde han med seg nærmere 17 timer med eksponert film. Noe av dette materialet redigerte han ned til en to timers «reisefilm». Da han skulle pakke ned negativet, fikk han slik sterk trang til en røyk. Røyk og nitratfilm går dårlig sammen: et halvt års filmarbeid eksploderte og Flaherty havnet på sykehuset med store brannskader. Og slik ble dokumentarfilmens første mesterverk født.
TweetRelatert
Fire anekdoter om Flaherty – Fire trekk ved dokumentarismen
Z #4 1985: Bjørn Sørenssen formulerer noen forsiktige anekdoter om dokumentarismens teori. | kun utdrag
Et skinn av virkelighet
Z #4 1997: Det er en vanlig oppfatning at dokumentarfilmen må være mer autentisk enn fiksjonsfilmen, [...] | kun utdrag
Å fortelle virkeligheten – et forsvar for fiksjonselementer i dokumentarfilmen
Z #2 2010: Det gäller att synliggöra det man inte ser i vardagen. En avfilmad verklighet förblir osynlig. Ibland måste jag «arrangera» verkligheten för att den ska bli «verklig». - Stefan Jarl | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Norsk kort 2017
Z #3 2017: I sitt førtiende år har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer på programmet. Hvilken bedre måte å feire på? Vi i Z-redaksjonen har gått løs på oppgaven med å anmelde hver og én av dem med stor entusiasme. | kun utdrag
Bunuel: Mitt siste sukk
Z #1 1984: «Jag älska gräddtårtor, den sorten som på spansk kallas pastelazo. Vid flera tilfällen [...] | kun utdrag
Dario Argento og italiensk giallo
Z #2 2024: En kort guidet tur gjennom Argentos innflytelse på giallosjangeren, med vekt på glansperioden på 1970-tallet, innbitte motstandere og hvordan kultureliten over tid har forandret syn på Argento og hans filmer. | kun utdrag