Fire anekdoter om Flaherty – fire trekk ved dokumentarismen
1. Anekdote: om nytten av tobakksrøyking: Vinteren 1925 – 16 hadde Robert Flaherty overvintret på Belcher Islands nord i Hudson Bay for å drive geologisk kartlegging for et gruvefirma. Han var av firmaledelsen blitt utstyrt med et filmkamera, og da kartleggingen var ferdig ganske tidlig på vinteren, brukte han senvinteren og våren til å øve seg i å bruke filmkameraet. Motivene hentet han fra eskimoenes liv, og ved tilbakekomsten til sivilisasjonen hadde han med seg nærmere 17 timer med eksponert film. Noe av dette materialet redigerte han ned til en to timers «reisefilm». Da han skulle pakke ned negativet, fikk han slik sterk trang til en røyk. Røyk og nitratfilm går dårlig sammen: et halvt års filmarbeid eksploderte og Flaherty havnet på sykehuset med store brannskader. Og slik ble dokumentarfilmens første mesterverk født.
TweetRelatert

Fire anekdoter om Flaherty – Fire trekk ved dokumentarismen
Z #4 1985: Bjørn Sørenssen formulerer noen forsiktige anekdoter om dokumentarismens teori. | kun utdrag

Et skinn av virkelighet
Z #4 1997: Det er en vanlig oppfatning at dokumentarfilmen må være mer autentisk enn fiksjonsfilmen, [...] | kun utdrag

Å fortelle virkeligheten – et forsvar for fiksjonselementer i dokumentarfilmen
Z #2 2010: Det gäller att synliggöra det man inte ser i vardagen. En avfilmad verklighet förblir osynlig. Ibland måste jag «arrangera» verkligheten för att den ska bli «verklig». - Stefan Jarl | kun utdrag
Fra siste Z

Filmens sanser
Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet
Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende
Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag
Fra arkivet

Triers Oslo
Z #2 2012: Joachim Triers Reprise og Oslo, 31. august former Oslo til et personlig filmatisk sted. Men der Reprise viser oss karakterens tilknytning til et avgrenset byrom, viser Oslo, 31. august hvordan filmens hovedperson har blitt en utenforstående i en by der han ikke lenger har noen plass. | kun utdrag

Mine opplevelser i paradis. Cinema Paradiso
Z #2 2009: Christian Braad Thomsen er en liten institusjon i seg selv. Et enmanns kraftsentrum som har åndet, levd og brent for film i over 40 år. Vi ba Thomsen skrive en tekst om de avgjørende øyeblikkene i en filmelskers liv; de øyeblikkene som gjør at enkelte velger å vie livet sitt til filmen, slik Thomsen har gjort.

Mest opptatt av å leve – en samtale med manusforfatteren Torun Lian
Z #2 1992: Torun Lian, forfatter og dramatiker, står bak bøkene, TV-serien og filmsuksessen Frida – [...] | kun utdrag