Fire anekdoter om Flaherty – fire trekk ved dokumentarismen
1. Anekdote: om nytten av tobakksrøyking: Vinteren 1925 – 16 hadde Robert Flaherty overvintret på Belcher Islands nord i Hudson Bay for å drive geologisk kartlegging for et gruvefirma. Han var av firmaledelsen blitt utstyrt med et filmkamera, og da kartleggingen var ferdig ganske tidlig på vinteren, brukte han senvinteren og våren til å øve seg i å bruke filmkameraet. Motivene hentet han fra eskimoenes liv, og ved tilbakekomsten til sivilisasjonen hadde han med seg nærmere 17 timer med eksponert film. Noe av dette materialet redigerte han ned til en to timers «reisefilm». Da han skulle pakke ned negativet, fikk han slik sterk trang til en røyk. Røyk og nitratfilm går dårlig sammen: et halvt års filmarbeid eksploderte og Flaherty havnet på sykehuset med store brannskader. Og slik ble dokumentarfilmens første mesterverk født.
TweetRelatert

Fire anekdoter om Flaherty – Fire trekk ved dokumentarismen
Z #4 1985: Bjørn Sørenssen formulerer noen forsiktige anekdoter om dokumentarismens teori. | kun utdrag

Et skinn av virkelighet
Z #4 1997: Det er en vanlig oppfatning at dokumentarfilmen må være mer autentisk enn fiksjonsfilmen, [...] | kun utdrag

Å fortelle virkeligheten – et forsvar for fiksjonselementer i dokumentarfilmen
Z #2 2010: Det gäller att synliggöra det man inte ser i vardagen. En avfilmad verklighet förblir osynlig. Ibland måste jag «arrangera» verkligheten för att den ska bli «verklig». - Stefan Jarl | kun utdrag
Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet

Kunst møter TV
Z #4 1992: Fjernsynet er vårt viktigste audiovisuelle medium. De fleste av oss konsumerer timevis av det, men [...] | kun utdrag

Norsk kort 2017
Z #3 2017: I sitt førtiende år har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer på programmet. Hvilken bedre måte å feire på? Vi i Z-redaksjonen har gått løs på oppgaven med å anmelde hver og én av dem med stor entusiasme. | kun utdrag