Er festivalen i Grimstad kortfilmen sitt svar på Norge rundt?

Ein skal ikke ha sett mange av filmane på programmet før ein skjønar at festivalen vektlegg variasjon. Men ein kan spørje seg i all denne artsrikdomen om det ikkje og er noko som går igjen, og om det er noko som ikkje kjem til uttrykk?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2008 Bestill nummeret

Relatert

Grimstad og den profesjonelle kortfilmen

Av Trond OlSvendsen

Z #3 1994: Den 17. kortfilmfestivalen var en festival på det jevne: Noen gode filmer, noen få bilder og [...] | kun utdrag

Privat: Hva vil vi med kortfilmen?

Av Bjørn Gabrielsen

Z #3 1999: En grunn til at Z filmtidsskrift lager et kortfilmnummer hvert år er at Kortfilmfondet gir oss [...] | kun utdrag

Kortfilmen et stebarn?

Av Egil Ødegård

Z #3 1995: Norsk kortfilm i de siste årene synes å være en solskinnshistorie med ingredienser som økende [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag