Neo-maxi-zoom-dweebie – Om John Hughes og The Breakfast Club

Det kommer neppe noen tykke avhandlinger om John Hughes med det første. Men regissøren som fikk en egen fanside på internett med navnet «We love John Hughes», må åpenbart ha gjort noe riktig.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2008 Bestill nummeret

Relatert

Dødspopulær. High school-komedien i tre tiår

Av Birgitte Rustad Wegener

Z #2 2008: Med Heathers gikk den amerikanske high school-filmen opp i flammer. Et drøyt tiår senere krøp Lindsay Lohan fram fra ruinene.

Fra rebeller og dronningen av skoleballet til nerder og slemme jenter

Av Gry Cecilie Rustad

Z #2 2021: Hvordan ble high shool settingen for de beste romantiske tenåringskomediene? - Et dypdykk i en sjanger full av følelser. | kun utdrag

Aktuelle kortfilmer for barn og unge

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et omfattende utlån av filmer på 16mm og video for barn og unge. [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag