Edle villmenn og lettkledde tenåringer – om ungdom i Larry Clarks filmer

Helt siden han slo gjennom med Kids i 1995 har Larry Clark vært en trofast og pålitelig kilde til kontrovers og skandale. Satt pris på – om aldri virkelig elsket- og hatet med en blanding av moralsk indignasjon og hysterisk, rettferdig harme man sjelden ser rettet mot filmskapere i våre dager, har han befestet sin posisjon i den offentlige bevissthet som en av den amerikanske independentfilmens mest omdiskuterte auteurer. 24 år før spillefilmdebuten hadde han slått gjennom med et mindre, mer sekterisk brak med fotoboken Tulsa i 1971, som inneholder kimen til det vi i dag anser for det typisk clarkse.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2008 Bestill nummeret

Relatert

Nils Malmros: Kunsten å plagiere virkeligheten

Av Jon Iversen

Z #1 1990: Den danske filmregissøren Nils Malmros er mest kjent for sine filmer om barn og ungdom. Filmer som [...] | kun utdrag

(In)dependent?

Av Atle Hunnes Isaksen

Z #4 2005: “There’s a bunch of people that don’t think I’m a good filmmaker, just fucking hate my [...]

Bent Hamer og Factotum – Independent Made in Norway?

Av Jon Iversen

Z #4 2005: Hvem i Norge er det som kjenner independentmiljøet best? Det naturlige valget syntes å være Bent Hamer som i år hadde premiere på sin nye film Factotum med independentguruen Jim Stark som produsent og kjente amerikanske filmskuespillere, som Matt Dillon og Lili Taylor, i hovedrollene.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.