Alle vil ha norsk barnefilm, men ingen vil lage den

Ifølge Filmmeldingen skal det produseres minst fem barne- og ungdomsfilmer i året. Med rekordåret i fjor var vi gledelig nok i mål. I 2007 kom det 21 norske filmer på kino. Av disse var fem laget for barn og unge under 15 år. De fem norske barnefilmene ble til sammen sett av over halvparten av fjorårets omkring 1,6 millioner kinobesøkende.

Det går med andre ord strålende for norsk barnefilm.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2008 Bestill nummeret



Relatert

Det nordiske barnefilmsamarbeidet: Kjærlighet til barn og filmkunst

Z #2 1995: Nordisk barnefilm har vært et område i vekst siden siste halvdel av 40-tallet. Veksten har skjedd [...] | kun utdrag

Magiske svampe

Z #1 1991: Martin Asphaugs andre spillefilm blir godt mottatt av vår anmelder. Den fantasifulle historien er [...] | kun utdrag

Barnefilmen på vei bort fra kinoen?

Z #2 1992: Barnefilm på kino er et viktig kulturtilbud. Nå er barnefilmen på full fart ut av kinoen og inn [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Kjettere i klosteret

Z #2 2018: Hvorfor tvinge alle gode filmideer inn i 90 minutter og tre akter? Portugisiske filmskapere vender stadig tilbake til kortfilmen, av pengemangel - og i total forakt for politiske og estetiske autoriteter. | kun utdrag

Det tilfeldige jurymedlem

Z #4 1999: Jeg var på filmfestival i Kiev. | kun utdrag

Rytmesans

Z #2 2016: Jeg får brekninger når jeg leser bastardtekster som sauser sammen anmeldelse, analyse, omtale, kronikk og Gud vet hvilke andre genre folk finner på å slenge inn i miksen. Ingen navn skal nevnes, men særlig enkelte skribenter med nerdete, tungt humaniorabefengt bakrunn og/eller kommer fra filmbroilermiljøer, som skriver for noen av mediene som liksom skal være fokuspunktet innen filmkritikk, synder stort. | kun utdrag