Hva har blitt borte? Den intensiverte fortellerstilen i moderne Hollywood-film
Hollywood-filmens historiske utvikling har ofte blitt framstilt som om det eksisterer et brudd mellom den klassiske Hollywood-filmen – som ble utviklet og hadde sin storhetstid mellom 1917 til 1960 – og en såkalt postklassiske Hollywood-filmstilen som har dominert fra og med 1960-tallet. I denne teksten vektlegger Bordwell kontinuiteten i Hollywood-filmens filmspråk og framhever dagens intensiverte fortellerstil som en videreføring av den klassisk fortellende filmstilen.
TweetRelatert
Det senromantiske symfoniorkesteret i Hollywood
Z #2 2003: Symfoniorkesteret har en særskilt plass i amerikansk filmmusikk. I et overveiende flertall av [...] | kun utdrag
Homo à la Hollywood
Z #2 1985: En omtale av Vito Russos bok: «The Celluloid Closet. Homosexuality in the Movies» [...] | kun utdrag
Intergalaktisk lapskaus – science fiction-filmen i Hollywood på 90-tallet
Z #4 1998: De bråker mye, men sier lite, de nye filmene fra Hollywoods verdensrom. Mens vi venter på de nye [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Kulturkollisjoner og magnetisk sensualitet: Nagisa Oshimas Merry Christmas, Mr. Lawrence
Siste Z: Noen filmer elsker man fordi de er perfekte. Andre gjør et varig, men minst like sterkt inntrykk til tross for sine svakheter. For meg er Merry Christmas, Mr. Lawrence en slik film. Den ble også startpunktet for min livslange fascinasjon for japansk kultur og film. | kun utdrag
Z-enquete. Filmkomponistenes favorittpar
Z #2 2019: Hva er vel mer naturlig enn å spørre dem som faktisk lager filmmusikk om deres favoritter innen komponist/regissør-samarbeid? Vi har stilt et knippe norske filmkomponister ett spørsmål: «Kan du nevne ett eller flere par i filmmusikk-historien som du setter spesielt høyt?»
Hvordan temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm
Z #2 2007: Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?
