Levende bilder som historisk kilde

Det 20. århundre har på mange måter vært de levende bildenes århundre. Utallige øyeblikk av fortid er fastholdt gjennom filmens og fjernsynets bilder. Likevel har disse medienes fiktive og faktiske bilder av fortiden i liten grad vært benyttet som historiske kilder. At et bilde sier mer enn tusen ord, er en sannhet med mange modifikasjoner. Men det er samtidig slik at levende bilder, som historisk kilde betraktet, vil kunne fortelle noe annet enn det skriftlige kilder kan.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2006 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Les alt, se alt, vær subjektiv

Z #2 2016: Rett som det er beskyldes filmkritikken i aviser og etermedier for å være «et handlingsreferat, ispedd subjektive evalueringer …». Det skjedde senest i forordet til den interessante Montages-boka Analysen – norsk film 2015. Om jeg lykkes i å skrive noe interessant om film i stedet for bare å gi en overflatisk forbrukerveiledning, får mine lesere bedømme. Men ambisjonen min er ukentlig å bidra til å pirre deres nysgjerrighet og utvide deres filmsmak. | kun utdrag

Det splintrede rommet – om Leif Sindings film «Morderen uten ansikt»

Z #1 1990: I 30-årene var fortellemåten i norsk film iferd med å tilpasse seg Hollywoodfilmens [...] | kun utdrag

Anti-realisme i New Zealandsk film

Z #2 1993: New Zealand har i en lang periode vært inne i en dyptgripende økonomisk krise. Til tross for [...] | kun utdrag