Levende bilder som historisk kilde
Det 20. århundre har på mange måter vært de levende bildenes århundre. Utallige øyeblikk av fortid er fastholdt gjennom filmens og fjernsynets bilder. Likevel har disse medienes fiktive og faktiske bilder av fortiden i liten grad vært benyttet som historiske kilder. At et bilde sier mer enn tusen ord, er en sannhet med mange modifikasjoner. Men det er samtidig slik at levende bilder, som historisk kilde betraktet, vil kunne fortelle noe annet enn det skriftlige kilder kan.
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Orson Welles på sporet av den tapte tid – en omtale av «Familien Amberson»
Z #3 1988: Orson Welles var en av filmhistoriens mest ambisiøse kunstnere. Hans storverk Familien Amberson [...] | kun utdrag
Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker
Z #2 1986: Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange [...] | kun utdrag
Film trenger mer sendetid i fjernsynet
Z #2 1985: Morten Kolstad intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag