Babelsk filmforvirring – flerspråkversjoner og tidlig norsk lydfilm
Høsten 1930 kunne man lese en artikkel i tidsskriftet Kinobladet med overskriften «Skal norsk bli skandinavisk talefilmspråk». I artikkelen refereres det til skuespilleren Haakon Hjelde som pekte på at «norsk er det sprog som egner sig best for skandinaviske versioner». I dag høres dette unektelig merkelig ut, men i en fase av den tidlige lydfilmens historie var slike ideer slett ikke noe den norske skuespilleren var alene om. Det Hjelde refererte til var måten produksjonen av flerspråklige eller multilinguale filmer grep om seg i internasjonal filmproduksjon rundt 1930. Dette var filmproduksjoner der den samme filmfortellingen ble laget i flere versjoner med ulike skuespillere, og der skuespillere snakket det språk som gjaldt i de forskjellige mottakerlandene.
TweetRelatert

Og det ble lyd! Om overgangen til lydfilm i Norge
Z #1 2011: Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).

Norsk populærmusikk på film
Z #1 2015: Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den. | kun utdrag

Fante Anne: «Det nasjonale gjennombrudd» i norsk film
Z #3 1990: Filmen Fante Anne fra 1920 representerer et skifte innen produksjonen av norsk fiksjonsfilm. For [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet

Bilder og betydninger i Pudovkins «Moren» – Refleksjoner omkring en klassiker
Z #3 1986: I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var [...] | kun utdrag

Eddie Constantine alltid i toppform – eller Lemmy pour les dames
Z #3 1986: Eddie Constantine, amerikaneren i Paris, han man aldri glemte, men glemte å snakke om. Kjent som [...] | kun utdrag

Ekko Eckbo
Z #2 2010: Noen komikere setter verden på hodet mens de hyler frenetisk og basker med fantasiens grenser. Espen Eckbo tar det mer piano og skriver karakterene sine så tett opp til virkeligheten som mulig. Det blir morsomt sånn, syns han.