Mysterious Skin

.. er etter min smak en av årets beste filmer. Jeg gikk og så den etter å ha lest anmeldelsen til Ellen M. Sand i VG, ikke med skyhøye forventninger, men med en vag forestilling om en historie som rommet en hemmelighet. Jeg visste ingenting om regissøren eller filmen for øvrig. Jeg nevner dette fordi det etter mitt skjønn er den beste måten å oppleve en film på. Da er det er filmens åpning som skaper rammen for forståelse og innlevelse i forhold til filmen. (Og ikke alle reklamekampanjene og forhåndsomtalens påstander som skal bekreftes.) Med andre ord; hvis du ikke har sett filmen, se den, ikke les dette.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2005 Bestill nummeret



Relatert

Mysterious Skin

Z #4 2008: .. er etter min smak en av årets beste filmer. Jeg gikk og så den etter å ha lest anmeldelsen til Ellen M. Sand i VG, ikke med skyhøye forventninger, men med en vag forestilling om en historie som rommet en hemmelighet.

Privat: Et bilde på sin tid: Filmklassikeren Easy Rider

Z #2 1996: ‘Easy Rider’ er den mest berømte filmen som vokste fram av [...] | kun utdrag

(In)dependent?

Z #4 2005: “There’s a bunch of people that don’t think I’m a good filmmaker, just fucking hate my [...]


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Ut av verden – vandrermotivet

Z #1 2003: Den franske symbolisten Charles Baudelaire sier i det berømte diktet «N’importe où [...] | kun utdrag

Menneskedyret

Z #4 2017: I løpet av få år har Ben Wheatley markert seg som en svært tydelig stemme innen britisk film. Til tross for en sjangermessig sprikende filmografi, har Wheatley en konsekvent tilnærming til sine rollefigurer: Gang på gang strippes det moderne menneske ned til sitt basale, dyriske jeg. | kun utdrag

The Singing Detective – fra tv-skjerm til filmlerret (og tilbake igjen)

Z #1 2006: Hollywood-versjonen av Dennis Potters The Singing Detective, med Robert Downey Jr. i hovedrollen, [...] | kun utdrag