Jim Jarmusch – en fin og beskjeden ambisjon

Det er tyve år siden Don Johnston (Bill Murray) i Broken Flowers datet fem forskjellige kvinner og muligens befruktet en av dem. Det er tyve år siden Geir Gulliksen og Yngve Sæther hadde sin første date med Jim Jarmusch. Z bringer deres betraktninger rundt filmen, i form av en chat – en ganske ny kommunikasjonsform for dem begge.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2005 Bestill nummeret

Relatert

En 80-tallets stilskaper: Jim Jarmusch og begrensningens kunst

Av Yngve Sæther

Z #2 1990: Jim Jarmusch var en av 80-tallets mest spennende nye regissører. Her presenteres den originale [...] | kun utdrag

Den middelaldrende mannen og veien – nye tendenser i amerikanske roadmovies

Av Anne Gjelsvik

Z #2 2007: Veien har gjennom tiår fungert som selve symbolet på frihet og flukt. Stedet for de unges uansvarlige utforskning av mulige identiteter. Nå er noe nytt på gang i de amerikanske roadmoviene: De middelaldrende mennene har også lagt ut på veien. Hva har disse mennene der ute å gjøre?

Stranger than Paradise

Av Øivind Hanche

Z #3 1986: Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag

David Bowie: Hooked to the Silver Screen

Av Stephen Glynn

En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag

Fra arkivet

Drømmer og dilettant – om filmpioneren Peter Lykke-Seest

Av Gunnar Iversen

Z #4 1989: Lite er skrevet om den norske filmens første tiår, pionertiden på 10-tallet da en beskjeden [...] | kun utdrag

Mani. Filmfest

Av Alf Kjetil Walgermo

Z #2 2016: «There is no method but to be very intelligent,» sa T. S. Eliot om kritikken. Utgangspunktet for oss kritikarar er altså ikkje det beste. Likevel skriv vi våre tekstar, driven av kjærleik, nysgjerrigheit og vage ambisjonar. Og innimellom rettar vi søkelyset mot vår eigen mangelfulle praksis. | kun utdrag