Vandringer mellom virkelighet og drøm

Aldri før har vel Tarkovskij vært så ren og enkel i sitt billeduttrykk som i Offeret. Sakte og umerkelig beveger vi oss mot personene i hans ingenmannsland. De fysiske omgivelsene har fått en poetisk uttrykkskraft. Stemningen er eksepsjonell og vår oppmerksomhet intens. Befinner vi oss i en ny sone?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 5 1986 Bestill nummeret



Relatert

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Z #4 2021: Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Bilder og betydninger i Pudovkins «Moren» – Refleksjoner omkring en klassiker

Z #3 1986: I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var [...] | kun utdrag

Om trappen, seilduken og Daumier i «Panserkrysseren Potemkin» – Noen refleksjoner omkring en klassiker

Z #2 1986: Enkelte filmer blir bestandig forbundet med en bestemt scene eller sekvens, som blir sett som [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Framtidsdrøm og filmlek

Z #1 1987: Erik Løchens kortfilmproduksjon, kollegene i ABC-films produksjoner, og hele den norske [...] | kun utdrag

Ukraina i fokus

Z #3 2022: I Kortfilmfestivalens «Land i fokus: Ukraina»-program var det flere filmer som skilte seg ut som både minneverdige og viktige for å forstå utviklingen landet har gjennomgått de siste årene. | kun utdrag

Små perspektiver, sterke historier – norsk kortdokumentar 2023

Z #3 2023: Norsk dokumentarfilm er fremdeles inne i en «gullalder», men med en sterk trend for å fortelle små, nære historier. Kanskje på bekostning av dokumentarens evne til å ta tak i større sosiale spørsmål? | kun utdrag