Trond Brede Andersen: På et følelsesmessig plan

Trond Brede Andersens første film var en video om en mann som forsøkte å drukne seg. Han spilte selv hovedrollen. Siden har det blitt mer film og video. På siste kortfilmfestival presenterte han musikkvideoen Darling Downs. Musikkvideoer har absolutt noe på kortfilmfestivaler å gjøre, mener Andersen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1988 Bestill nummeret



Relatert

Eit alvorsord med David – intervju med David Reiss-Andersen

Z #3 2007: Etter mange år som produsent, har David Reiss-Andersen debutert som kortfilmregissør. Og det er [...] | kun utdrag

Kastrasjon, impotens og maskulin avmakt – norsk kortfilm 2005

Z #3 2005: Mediekommentator i VG Anders Giæver var årets oppsummerer ved Kortfilmfestivalen. Han fant et [...]

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 2006: Også dette året anmelder Z alle filmene i det norske kortfilmprogrammet i Grimstad.


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

«DEN BESTE KUNSTEN ER FRA LAND DER FOLK SLITER» – intervju med Cristian Mungiu

Z #4 2016: Hvorfor kommer det en bølge kvalitetsfilm fra Romania, et av Europas fattigste land? Regissør Cristian Mungiu har en teori. | kun utdrag

Film, kunst og kvalitet – refleksjoner rundt årets norske kortfilmer

Z #3 2007: Hva er egentlig en kortfilm? Og hvordan kan vi diskutere en films kvalitet? Hvilket forhold [...] | kun utdrag

Prosjektet Blair Witch og «found footage»-skrekkfilmen

Z #1 2016: En gang - for hundrevis av filmer siden, og det som også tilfeldigvis var en regntung kveld i oktober - snubla jeg og min like filmfanatiske venninne inn på Filmteatret. I et hjørne sto det en filmplakat i svart/hvitt som egentlig ikke sa oss noe om hva slags film den reklamerte for. Tittelen var også underlig: The Blair Witch Project? Og traileren, rarest av alt. Tre ungdommer som løp rundt i skogen og … skreik? | kun utdrag