Teoretiker til siste åndedrag? – Et bidrag til debatten om filmvurdering
En teoretisk overbygning kan ikke erstatte, bare supplere, den subjektive filmvurderingen, hevder artikkelforfatteren bl.a. i denne kommentaren til Gunnar Hall Jensens artikkel om filmvurdering i Z nr. 2 1990.
TweetRelatert
Filmvurdering – En grunnleggende strategi
Z #2 1990: Inspirert av David Bordwell og Kristin Thompsons bok «Film Art: An Introduction», [...] | kun utdrag
Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken
Z #1 2002: I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillere som [...] | kun utdrag
De fryktinngytende bildene II
Z #4 1989: Jeg påsto i forrige artikkel at det jeg kalte «klassisk-moderne» skrekkfiksjoner kan [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
«Vegg-til-vegg» nyheter. CNN – fra seierherre til taper i Gulfkrigen
Z #2 1991: Fjernsynets nyhetsformidlere har lett for å se sine egne bilder og kommentarer som en objektiv [...] | kun utdrag
Alt som himmelen tillater. Douglas Sirk – melodramaets ubestridte mester
Z #4 2003: Melodramaet, slik vi ser det i filmene til Sirk, Fassbinder og Almodovar, er alt annet enn en naiv sjanger. Tvert imot; til forskjell fra en typisk blåøyd og idylliserende sjanger som f.eks. musikalen, er melodramaet propfullt av håpløshet, desillusjon, tragedie og bitterhet. Kanskje er det nettopp den lekre og tiltalende formen som gjør det mulig å oppnå en estetisk nytelse i møtet med disse bitre og triste historiene?