Sveits har penger, men ikke til film

«Det er for mange filmregissører i Sveits,» fastslår filmregissøren Bruno Moll i dette intervjuet. Som en av de mange sveitsiske regissørene er han forvilet over filmkunstens økonomiske rammer i hjemlandet. Men film er ikke bare økonomi, det er også håndverk. Vi har spurt Moll om hvordan man blir filmkunstner i et land uten filmskole…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 5 1986 Bestill nummeret

Relatert

Et sveitsisk ødipus-drama: «Høye flammer» – en kjærlighetshistorie

Av Norbert Feusi

Z #2 1989: Den sveitsiske filmen Høye flammer har gått nokså ubemerket hen på norske kinoer. Slik [...] | kun utdrag

Fra drøm om opprør til drøm om flukt

Av Gunnar Iversen

Z #2 1986: Den sveitsiske filmregissøren Alain Tanner er lite kjent i Norge, til tross for at han i nærmere [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag