Strøtanker om kvinnefilm

Artikkelforfatteren diskuterer begrepet «kvinnefilm». Hun finner kvinners filmer så forskjelligartede at begrepet i hvert fall må brukes som flertallsform for å gi mening. Videre peker hun på svakheter i dagens filmkritikk som ikke yder rettferdighet til alle typer film, spesielt ikke kvinners filmer. Filmanmelderne må legge mer vekt på samspillet mellom regissør og tilskuer. Ikke ensidig bedømme regissørens innsats og tekniske prestasjoner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1988 Bestill nummeret



Relatert

Bestemødre, mødre og døtre

Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en [...] | kun utdrag

Ilsa, nazistenes hunndjevel

Z #1 1999: Enten hun er vokter i tyskernes konsentrasjonsleirer under krigen eller passer på sheikens harem, [...] | kun utdrag

Kroppen min: Jeg, meg selv og oss

Z #1 2008: Margreth Olins film Kroppen min vakte oppsikt og begeistring da den kom i 2002. Filmen er ikke blitt mindre utfordrende og aktuell i årene som har gått siden premieren. | kun utdrag


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Musikkvideo: Kortfilm, kunst eller reklame?

Z #3 2007: En musikkvideo er et særegent audiovisuelt uttrykk, der bildene utvikles til en allerede ferdig [...] | kun utdrag

Om begrepet stil

Z #1 2004: Det er ingen mangel på salgsfremstøt som vil tilby deg akkurat din personlige stil, eller folk [...] | kun utdrag

Dina i ettertankens lys

Z #4 2003: Hvis en roman hadde vært like velskrevet som ‘Jeg er Dina’ er filmet, ville det skapt [...] | kun utdrag