Smerte, blod og skrik

Kan en livsfornektende film, som fråtser i smerte, blod og skrik regnes som et kunstverk? Nei, svarer artikkelforfatteren i sin kommentar til debatten om kunstbegrepet. Kunsten bør være et rom som åpner for menneskets konstruktive krefter og muligheter til å finne mening. Menneskets latente drag til selvdestruksjon og aggresjon er et tidsbetinget kulturuttrykk, og kan ikke regnes som kunst.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1990 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Barnvoksenfilmen – en ny genre?

Z #4 1992: Mens den klassiske filmen bygde opp sin fortellerstruktur omkring temaet «boy meets [...] | kun utdrag

Frida med hjertet i hånden: manusforviklinger

Z #2 1992: Å lage film for gruppen 10-15 år er ikke lett. Menneskene bak Frida har gjort et godt forsøk. | kun utdrag

Verden går til helvete mens vi sitter på Facebook

Z #2 2020: Ser vi på strømmen av filmer, bøker og nyheter, lever vi i en tid for «velg din egen apokalypse»-eventyr. Hvordan tror du verden ender? Overoppheting? Influensa? Eller blir det robotene som tar oss til slutt? | kun utdrag