Smerte, blod og skrik
Kan en livsfornektende film, som fråtser i smerte, blod og skrik regnes som et kunstverk? Nei, svarer artikkelforfatteren i sin kommentar til debatten om kunstbegrepet. Kunsten bør være et rom som åpner for menneskets konstruktive krefter og muligheter til å finne mening. Menneskets latente drag til selvdestruksjon og aggresjon er et tidsbetinget kulturuttrykk, og kan ikke regnes som kunst.
Relatert
Importstøtte til kvalitetsfilm? En historisk oversikt
Z #2 2002: Nedgangen i kinobesøket i løpet av 60-tallet fikk det offentlige til å ta et ansvar for å [...] | kun utdrag
Privat: Visuell musikk – film som absolutt kunst
Z #3 1998: Kombinasjonen av musikk og film kan være mer enn musikkvideo. Musikken er helt sentral, både som [...] | kun utdrag
Forhekset av film: Et intervju med David Bordwell
Z #1 2005: David Bordwell intervjues av Dag Sødtholt
Fra siste Z
Filmens sanser
Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag
Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet
Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?
Noe sanseutvidende
Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag
Fra arkivet
Swingin’ London
Z #1 1983: I november ble den 26. London Film Festival avholdt, denne gangen nesten tre uker til ende. [...] | kun utdrag
Piksellert film
Z #2 2001: Med to av årets filmfortellingsmessige katastrofer, ‘Tomb Raider’ og ‘Final [...] | kun utdrag
Pollaks paradoks – En skisse av «spillet i filmen»
Z #1 1989: Spillet utgjør en viktig del av filmens form og griper oss både som handling, opplevelse og [...] | kun utdrag
