Sjalusi under åpen himmel – om opera, film og realisme

Franco Zeffirellis Verdi-filmatisering Otello går for tiden på kino i Norge. I denne artikkelen beskriver Trond Olav Svendsen både denne filmen og andre møter mellom filmmediet og operaformen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1987 Bestill nummeret

Relatert

Anti-realisme i New Zealandsk film

Av Katherine Goodnow

Z #2 1993: New Zealand har i en lang periode vært inne i en dyptgripende økonomisk krise. Til tross for [...] | kun utdrag

Oslo – åpen by: Arne Skouens «Gategutter» og neorealismen

Av Gunnar Iversen

Z #2 1990: Arne Skouens debutfilm Gategutter er et enestående verk i norsk filmhistorie. At den også har [...] | kun utdrag

Er film løgn og bedrag? Og er vi tilfreds med det?

Av Per Chr. Magnus

Z #3 1994: Omkring filmteknologien og filmkunstens hundreårsjubileum er det betimelig å tørke støvet av [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag