Orson Welles på sporet av den tapte tid – en omtale av «Familien Amberson»

Orson Welles var en av filmhistoriens mest ambisiøse kunstnere. Hans storverk Familien Amberson fortjener et gjensyn til tross for at produsentene aldri tillot Welles å lage den filmen han egentlig hadde tenkt seg. Welles’ forsøk på å gjenskape fortiden har likhet med Marcel Prousts litterære storverk «På sporet av den tapte tid». Gjennom restene av Welles’ opprinnelige manuskript skimtes brokker av det mesterverket filmen kanskje kunne ha blitt. Filminteresserte har muligheten til å gjense Familien Amberson i norske filmklubber denne høsten.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1988 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Kodak’en

Z #4 1999: Fortellingen om en ekte amatør. | kun utdrag

Debutantenes Cannes – og litt til

Z #3 1993: Det er en stund siden mai, men Zs Cannes-rapportør har igjen tatt for seg festivalens underskog av [...] | kun utdrag

Musikk for David

Z #2 2003: Det er muligens ikke stuerent å rose John Williams. Han anses som en håndverksmessig dyktig, men [...] | kun utdrag