Orson Welles på sporet av den tapte tid – en omtale av «Familien Amberson»

Orson Welles var en av filmhistoriens mest ambisiøse kunstnere. Hans storverk Familien Amberson fortjener et gjensyn til tross for at produsentene aldri tillot Welles å lage den filmen han egentlig hadde tenkt seg. Welles’ forsøk på å gjenskape fortiden har likhet med Marcel Prousts litterære storverk «På sporet av den tapte tid». Gjennom restene av Welles’ opprinnelige manuskript skimtes brokker av det mesterverket filmen kanskje kunne ha blitt. Filminteresserte har muligheten til å gjense Familien Amberson i norske filmklubber denne høsten.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1988 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Å forhandle med troen

Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Håpet er en pølse med lompe

Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag

Grittualer

Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag


Fra arkivet

Det norske kinosystemet: børs eller katedral?

Z #2 1995: Det norske kinosystemet er enestående og etter manges mening verdens beste. Artikkelforfatteren er [...] | kun utdrag

Om tilskudd til produksjon av norske filmer

Z #4 2010: | kun utdrag

Mannlighet i pornoland

Z #2 2007: Menns seksualitet er omgitt av myter og fortellinger som sperrer den inne i et erotisk jernbur. Mange av disse er historier om erobringer, erotiske prestasjoner og heroiske bragder i et seksuelt eventyrland. Pornoen er et av de steder hvor menns fortellinger om sin egen primitive seksualitet feires og bekreftes i det uendelige. Pornoen reflekterer begjær, seksualitetsmønstre og en rekke av de tidstypiske forhold mellom kjønnene som eksisterer i en kultur.