Ola Solums «Landstrykere»: Knapper og glansbilder

«Landstrykere» er en av Hamsuns mest underholdende og mangefasetterte romaner, og mange regner den blant hans beste. Filmatiseringen er stort sett tro mot dette forelegget, men er samtidig blitt en anonym og intetsigende fortelling. Spørsmålene som bør reises er: Hvordan forholder filmen seg til Hamsuns mange personer og hendelser? Hva uttrykker den om tiden da disse hendelsene finner sted? Har filmen klart å formulere stoffet som et hele, og i hvilken grad er den blitt et selvstendig verk?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1989 Bestill nummeret



Relatert

Kvitebjørn kong Valemon

Z #2 1992: Fortelleformen er eventyrets hemmelighet, uten eventyrets regelbundne former blir [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Vinduer mot verden – norsk dokumentar anno 2008

Z #3 2008: [Gunnar Iversen er professor i filmvitenskap ved NTNU. Han har skrevet boken Virkelighetsbilder – [...]

Under en svart sol: Om Lasse Henriksen og ‘Love is War’

Z #4 1990: Helt i begynnelsen av 70-tallet gjennomgikk den norske filmen et stort generasjonsskifte. Samtidig [...] | kun utdrag

Sinna mann – intervju med Anita Killi

Z #3 2009: Anita Killis Sinna mann var et av høydepunktene ved årets kortfilmfestival. Z har intervjuet henne om filmen og også om temaet den tar opp, vold i hjemmet.