Av Jon Iversen

Norsk kortfilm får u-hjelp fra Polen – Intervju med filmskaperen Maria Fuglevaag Warsinski

Årets norske filmhåp er utvilsomt Maria Fuglevaag Warsinski. To av hennes kortfilmer vakte berettiget oppsikt under festivalen i Grimstad i år. Etter 3 år på filmskole i Polen er Warsinski ikke imponert over nivået på norsk kortfilm. I dette intervjuet uttrykker hun også tvil om berettigelsen av en norsk filmskole.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1989 Bestill nummeret



Relatert

Norsk kortfilm 2002

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #4 2002: Førpubertale følinger og innadvendte poetiske filosoferinger? | kun utdrag

Privat: Norsk kortfilm 1999

Av Ole Petter Bakken, Fredrik Eriksen, Sara Brinch, Bjørn Gabrielsen, Gunnar Iersen og Jon Iversen

Z #3 1999: Anmeldelser av samtlige filmer som ble vist på det norske hovedprogrammet på Kortfilmfestivalen i [...] | kun utdrag

Norsk kortfilm fra vinter til vår?

Av Jon Iversen

Z #1 1987: «Kortfilm» er blitt et begrep. Men hva med begrepets innhold? Er den norske [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Filmiske popkonserter

Av Lars Ole Kristiansen

Z #4 2017: I sitt magnum opus Isles of Wonder; åpningsseremonien til de olympiske lekene i London 2012, viser Danny Boyle sin eksepsjonelle finfølelse for å sammenstille musikk og bevegelse. | kun utdrag

You wouldn’t steal a car

Av Pernille Middelthon

Z #1 2024: DVD-gullalder, leiefilm, søndagsfilmen og LimeWire. Min generasjon har virkelig boltret seg i alternativer for å se film gjennom oppveksten. I løpet av vår coming-of-age har formatrevolusjonen skutt fart, og gått fra overganger til underganger, frem til vi nå sitter her med streaming.

En magiker ved navn Hayao Miyazaki

Av Dag Sødtholt

Z #1 2009: Lenge ukjent for oss i Vesten har det i Japan i en liten mannsalder eksistert en tegnefilmens trollmann, som med en vilje av stål, enorm arbeidskapasitet og perfeksjonisme a la Kubrick har skapt en perlerad av mesterverk. | kun utdrag