Noen filmpolitiske strategier

I denne artikkelen behandler Jan Erik Holst, leder for Statens Studiesenter for film, en del aktuelle problemer i norsk filmpolitikk. Blant de viktigste er statsrådens konstitusjonelle ansvar i forbindelse med spillefilmproduksjon, prosjektstøtte og de negative sidene ved for sterk desentralisering. Til slutt kommer Holst med et forslag om en samling av flere viktige funksjoner inn under et fremtidig Film- og Fjernsynsakademi.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1986 Bestill nummeret

Relatert

Barnefilmen på vei bort fra kinoen?

Av Vigdis Lian

Z #2 1992: Barnefilm på kino er et viktig kulturtilbud. Nå er barnefilmen på full fart ut av kinoen og inn [...] | kun utdrag

Filmbehandling i Stortinget: Flere filmer til snille barn og de stakkars samene

Av Jon Iversen

Z #3 1984: Torsdag den 3. mai i år kom våre fremste kvinner og menn sammen til Storting for blant andre [...] | kun utdrag

Statsråder for filmskole – en samtale med kulturminister Åse Kleveland

Av Jon Iversen

Z #2 1991: Åse Kleveland intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.