«…med foten plantet trygt i virkeligheter…» – om innholdet i den norske hverdagsrealismen

Er den norske hverdagsrealistiske filmen på vei ut? Er den typiske norske hverdagen «oppbrukt» som filmstoff? I denne artikkelen peker Trond Olav Svendsen på et par sentrale problemer ved denne filmtradisjonen, og prøver å beskrive de virkeligheter den forsøker å formidle. Til slutt beskriver han noen tendenser mot en norsk film som er mer spennende og som bruker filmmediets egne virkemidler på en mer kreativ måte.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1986 Bestill nummeret



Relatert

Den norske filmen

Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag

Norske manus – fra danskebåten til fag

Z #1 1995: Alle norske filmfolk drømmer om å bli regissører! Manusarbeid er lavstatus og en bijobb for [...] | kun utdrag

Hva er et godt manus? Norske filmkonsulenter og -produsenter svarer

Z #1 1995: Gunnar Svensrud, Ingebjørg Torgersen, Egil Ødegård og Kirsten Bryhni intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Frida med hjertet i hånden: manusforviklinger

Z #2 1992: Å lage film for gruppen 10-15 år er ikke lett. Menneskene bak Frida har gjort et godt forsøk. | kun utdrag

Ikke etterforskningsresultat: Bo Widerbergs «Mannen fra Mallorca»

Z #3 1985: Med Mannen fra Mallorca gjør Bo Widerberg sitt comeback som regissør i den hardkokte [...] | kun utdrag

Mysterious Skin

Z #4 2008: .. er etter min smak en av årets beste filmer. Jeg gikk og så den etter å ha lest anmeldelsen til Ellen M. Sand i VG, ikke med skyhøye forventninger, men med en vag forestilling om en historie som rommet en hemmelighet.