«…med foten plantet trygt i virkeligheter…» – om innholdet i den norske hverdagsrealismen

Er den norske hverdagsrealistiske filmen på vei ut? Er den typiske norske hverdagen «oppbrukt» som filmstoff? I denne artikkelen peker Trond Olav Svendsen på et par sentrale problemer ved denne filmtradisjonen, og prøver å beskrive de virkeligheter den forsøker å formidle. Til slutt beskriver han noen tendenser mot en norsk film som er mer spennende og som bruker filmmediets egne virkemidler på en mer kreativ måte.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1986 Bestill nummeret

Relatert

Den norske filmen

Av Ingrid Wiese

Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag

Norske manus – fra danskebåten til fag

Av Anne Gjelsvik

Z #1 1995: Alle norske filmfolk drømmer om å bli regissører! Manusarbeid er lavstatus og en bijobb for [...] | kun utdrag

Hva er et godt manus? Norske filmkonsulenter og -produsenter svarer

Av Jon Iversen

Z #1 1995: Gunnar Svensrud, Ingebjørg Torgersen, Egil Ødegård og Kirsten Bryhni intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.