Mannen som tok Amanda for harde livet
«For meg går ikkje hovudskilje i film mellom dokumentarfilm og spelefilm, men mellom realisme og eskapisme. I Hollywoodfilmen er det eskapismen som er hovuddrivkrafta, filmen skal bringe publikum bort frå den verkelege verda og inn i ei draumeverd. For meg er film eit medie til å undersøkje verda kring meg, og til å tolke og formidle det eg ser.»
Relatert
For harde livet: En anstendig film
Z #2 1989: For et par år siden fikk Sigve Endresen, som en av de første, produksjonsstøtte fra det nye [...] | kun utdrag
Den sårede mannen og drømmen – Refleksjoner over Sølve Skagens film «Brun Bitter»
Z #4 1988: Sølve Skagens nye film Brun Bitter er en filmlek som utforsker mannsrollen. Med drømmen som ramme [...] | kun utdrag
Penga eller livet – en nordsjøtragedie
Z #4 1989: Tristan de Vere Coles norske spillefilm Dykket spiller i større grad på indre enn på ytre [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film
De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag
Stakkars Oslo
Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag
Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger
I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag
Fra arkivet
Timer i regi
Z #4 1989: Denne artikkelen handler om Nikita Mikhalkovs syn på filmregi. Den sovjetiske regissøren er [...] | kun utdrag
Samuel Fuller 1911-97
Z #1 1998: Samuel Fuller var kanskje først og fremst en regissørenes regissør. I fjor høst tok en lang og [...] | kun utdrag
