Krzysztof Kieslowski – Filmkunstner som kan mer enn sine ti bud
Den polske filmregissøren Krzysztof Kieslowski har med sine filmer om de ti bud, spesielt filmen Du skal ikke slå ihjel som han fikk Felix-prisen for i 1988, blitt ett av de heiteste navn innen den europeiske filmen av i dag. I denne artikkelen presenterer vi kort Kieslowskis mangfoldige prduksjon. – Filmer som tett følger den politiske, økonomiske og moralske utviklingen i Polen gjennom to turbulente tiår.
Relatert
Fra unntakstilstand til stillstand? – Om polsk film 1982-87
Z #4 1987: Det ville være umulig å påstå at historien ikke spiller noen rolle for polske regissører. Til [...] | kun utdrag
Marek Koterski om det indre liv
Z #4 1987: Marek Koterski intervjuet av Trond Brede Andersen | kun utdrag
Cold War
Blogg: Pawel Pawlikovski, kjent her hjemme for Ida (2013), er nå kinoaktuell med Cold War. Denne gangen bruker han en større palett hva angår ensemble og innspillingssteder, men beholder det kompakte mellommenneskelige dramaet han lyktes så godt med i forrige film.
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Det kunne ikkje ha skjedd ein annan stad
Z #4 2008: Desse folka byrja med film for moro skuld. Men no har Pål reist. Han har lage spelefilmen Detektor på eit millionbudsjett. Heime i Stavanger slit Arild på med sin fyrste langfilm på eit minimalt budsjett. Dei går tilsynelatande på to ulike vegar. Er det slutt på moroa?
Bokanmeldelse: To grunnleggende bøker om film
Z #4 1988: I løpet av det siste året har vi fått to nye bøker om generell filmkunnskap på norsk. [...] | kun utdrag
Anne Marit Jacobsen – skuespiller
Z #1 2013: På settet til Som du ser meg var det en i staben som syns det var vanskelig å adressere Anne Marit ved fornavn, fordi hun alltid hadde vært «Anne Marit Jacobsen» for ham – en person han hadde vokst opp med via film og tv, og som han derfor ikke klarte å henvende seg til uten å bruke hele navnet. | kun utdrag
