Kardemomme by: Utopi med plassmangel
Med hjelp av Thorbjørn Egner har Bente Erichsen forsøkt å overføre en unik og populær utopi til filmlerretet uten å omforme den. Men å lage film i et selvsnekret, stilisert univers er vanskelig, særlig etter at filmen har erobret gatene og fabrikkene. Kanskje omeletten ville blitt mere spennende hvis noen flere egg ble knust?
TweetRelatert
Magiske svampe
Z #1 1991: Martin Asphaugs andre spillefilm blir godt mottatt av vår anmelder. Den fantasifulle historien er [...] | kun utdrag
Gammel og modig kriger: Synspunkter på hvorfor Secondløitnanten ikke helt tar av
Z #1 1994: Secondløitnanten er en god film for øre og øye, men har for mange rollefigurer, tar opp for [...] | kun utdrag
Rotorblader fra imperialismens dagbok
Z #4 1987: Etter Rubicon er en thriller delvis støpt i samme form som Orions belte: Nordkalotten, helikoptre, [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film
Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag
Da popmusikk flyttet inn på lydsporet
Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag
David Bowie: Hooked to the Silver Screen
En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag
Fra arkivet
Filmklubben som forum for kunst og kultur.
Z #4 2010: Filmklubbene er vår tids kulturelle pustehull! | kun utdrag
Om å skrive morsomt for film
Z #1 2002: Axel Hellstenius er en av Norges mest aktive manusforfattere. Han har skrevet manuskriptet til en [...] | kun utdrag
Om forbilder og klubben i mitt hjerte
Z #2 2013: «Jeg blir svett når noen blir kalt kvinnelig regissør eller kvinnelig fotograf, eller en film skal kalles kvinnefilm. At det skal være fokus på hvor mange kvinner det er foran eller bak kamera. Og at jeg, siden jeg altså er kvinne, helst skal ha kvinnelige forbilder. Kanskje spesielt fordi jeg har laget den filmen jeg har; en slags stillferdig feministfilm om en 15 år gammel jentes seksuelle oppåkning i den innestengte vestlandsbygda Skoddeheimen.»
