Hvorfor forske og undervise i film

Trenger vi teoretisk forsking og undervisning omkring de levende bildene? Artikkelforfatteren, som er tilknyttet Institutt for drama, film, teater ved Universitetet i Trondheim, gir her noen grunner til at svaret må bli et klart ja.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1991 Bestill nummeret



Relatert

Forhekset av film: Et intervju med David Bordwell

Z #1 2005: David Bordwell intervjues av Dag Sødtholt

The British National Film and Television School

Z #4 1985: Det kan ikke gjentas ofte nok. At vi sårt trenger en filmskole. At vi i 1985 ennå ikke har en [...] | kun utdrag

Bokanmeldelse: To grunnleggende bøker om film

Z #4 1988: I løpet av det siste året har vi fått to nye bøker om generell filmkunnskap på norsk. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Filmkunnskap er makt!

Z #3 1983: Trygve Panhoff intervjues av Jon Iversen | kun utdrag

Nye ledere

Z #2 1984: Z presenterer fire kortintervjuer med de nye lederne i henholdsvis Norsk Films Studieavdeling, [...] | kun utdrag

Og det ble lyd! Om overgangen til lydfilm i Norge

Z #1 2011: Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).