Greta Garbo: Kjærlighetens ansikter

Greta Garbo er død. Hollywoodfilmens monarki fra tyve- og tredve-årene har sett undersåtter komme og gå, men Garbos dronningtrone har ingen etterfølger rettmessig kunnet kalle for sin. Hun spilte i høyverdige og opprivende melodramaer. Hun alene er skyld i at millioner av tårer har dryppet i kinosalenes mørke. Publikum elsket henne. I medias hender ble hun til en myteomspunnet personlighet. Hvorfor ble Garbo en av filmens største stjerner? Spørsmålet blir reist i denne artikkelen om filmskuespilleren i tredve-årene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1990 Bestill nummeret

Relatert

Louise Brooks – American Venus

Av Tonje Hardersen

Z #3 2000: Louise Brooks huskes først og fremst som et vakkert ikon, men var både viljesterk og belest. | kun utdrag

Minneverdige Monroe

Av Marius Lyngar

Blogg: Marilyn Monroe var både en særegen filmskuespillerinne - og en inspirasjonskilde for filmindustrien. Zs blogger presenterer noen notater om Monroe som filmstjerne, Monroe og regissørene samt Monroe og andre kvinnelige filmskuespillere.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.