Greta Garbo: Kjærlighetens ansikter

Greta Garbo er død. Hollywoodfilmens monarki fra tyve- og tredve-årene har sett undersåtter komme og gå, men Garbos dronningtrone har ingen etterfølger rettmessig kunnet kalle for sin. Hun spilte i høyverdige og opprivende melodramaer. Hun alene er skyld i at millioner av tårer har dryppet i kinosalenes mørke. Publikum elsket henne. I medias hender ble hun til en myteomspunnet personlighet. Hvorfor ble Garbo en av filmens største stjerner? Spørsmålet blir reist i denne artikkelen om filmskuespilleren i tredve-årene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1990 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Samfunnets utsatte – internasjonal kort

Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag

Leken dans med bilder og musikk

Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag


Fra arkivet

Film som rituell handling: Chen Kaiges Den gule jord

Z #4 2006: Denne filmen innebar startskuddet på en ny bølge av kinesiske filmer mot slutten av forrige [...]

Sex, løgn og videotape: Amerikanske kontraster

Z #1 1990: Fjorårets prisvinner i Cannes. Steven Soderberghs Sex, løgn og videotape er ingen lettvekter, [...] | kun utdrag

Film trenger mer sendetid i fjernsynet

Z #2 1985: Morten Kolstad intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag