Greta Garbo: Kjærlighetens ansikter

Greta Garbo er død. Hollywoodfilmens monarki fra tyve- og tredve-årene har sett undersåtter komme og gå, men Garbos dronningtrone har ingen etterfølger rettmessig kunnet kalle for sin. Hun spilte i høyverdige og opprivende melodramaer. Hun alene er skyld i at millioner av tårer har dryppet i kinosalenes mørke. Publikum elsket henne. I medias hender ble hun til en myteomspunnet personlighet. Hvorfor ble Garbo en av filmens største stjerner? Spørsmålet blir reist i denne artikkelen om filmskuespilleren i tredve-årene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1990 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Historien om vår vanskelige samtid – en gresk filmrapport

Z #4 1987: Er den greske filmen inne i en alvorlig krise? Kritikeren Yannis Bacoyannopoulos, styremedlem i Det [...] | kun utdrag

Barnet, byen… men først og fremst bildet

Z #4 1986: Oddvar Einarsons spillefilmdebut heter X og er ferdig etter flere år på forberedelsesstadiet. [...] | kun utdrag

Kortfilmfestivalens internasjonale program – en kommentar

Z #1 1987: En kritisk kommentar ved Jan Erik Holst. | kun utdrag