Gangsterfilm og genrebegrepet – eller korleis bonden vart banditt i Amerika

«Gangsterfilmane fekk si eiga form av datidas produksjonsforhold og sosiale hendingar, men i ettertid har dei spredd seg over tidsepokar, der samtida utseier sine eigne idiom». Forfattaren ser på gangsterfilm i lys av amerikanske samfunnsforhold. Utgangspunkta er filmane Scarface (1932 og 1982), Gudfaren og Dragens år.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1986 Bestill nummeret



Relatert

Michael Manns ‘Heat’: Forsøk på å beskrive en gangsterfilm

Z #1 2005: Noen ganger gjør en film sterkt inntrykk uten at du helt kan forklare hvorfor. Filmens bilder og [...] | kun utdrag

Dette er Amerika

Blogg: Sorry To Bother You er en eksplosiv og fargesprakende politisk fabel om rase- og klassetilhørighet i internettets tidsalder.

Det var en gang…

Z #4 1984: Once upon a time in America er nostalgi, en genrefilm som benytter seg av genrens spilleregler i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

God morgen Babylon: Brødrene Taviani drar til Hollywood

Z #2 1988: Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. [...] | kun utdrag

Kjærlighet, klasse og rock’n’roll

Z #1 2017: Seksualpolitikk og det britiske klassesamfunnet i Lambert and Stamp (James D. Cooper, 2014). | kun utdrag

Yrke: Krigsfotograf

Z #1 2014: Forfatter og soldat Ernst Jünger skrev i 1930 at "det er ingen krig uten fotografering" og sammenlignet det å "skyte" et motiv med å skyte et menneske. Artikkelforfatter Truls Lie diskuterer krigsfotografens betydning, med utgangspunkt i Erik Poppes Tusen ganger god natt | kun utdrag