Fritt fram for private kinoer?

At monopolene faller synes å være et tegn i tiden. Det er nærmest med forbauselse en må konstatere at Norges Statsbaner, Televerket, Postverket og A/S Vinmonopolet fremdeles holder det gående med fulle rettigheter i behold. Det har heller ikke vært nevneverdig mye fart i diskusjonen om å fjerne dem. I virkeligheten er det foreløpig bare kringkastingsmonopolet som er rokket ved. Sitter noen igjen med et annet inntrykk, må det skyldes nyhetsmedienes enestående evne til å fokusere på seg selv som nyhetsobjekt.
   Tegn i tiden eller ikke. Vi har nok et «monopol» som er ute i hardt vær for tiden: «Kinomonopolet». I denne artikkelen presenteres noe av bakgrunnen for «monopolet» og synspunkter på den kommunale kinodriften her i landet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1985 Bestill nummeret



Relatert

Kommunale kinoer – et redskap mot voldsfilmen?

Z #1 1998: Det kommunale kinosystemet i Norge har i løpet av dette århundret endret rolle fra en moralens [...] | kun utdrag

Lite nabolandsfilm på kinoer i Norden

Blogg: Representanter for de fem nordiske land møttes nylig til et seminar om nordisk film på Voksenåsen i Oslo. Utgangspunktet var at alle de nordiske land har få filmer fra sine naboland på kino.

… den mystiske direktør X

Z #3 1997: Sigurd Evensmos beskrivelse av opprettelsen av det kommunale filmdistribusjonsbyrået Kommunernes [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Surrealistiske ikoner

Z #1 2018: – Om ikke-naturalistiske spesialeffekter i Twin Peaks: The Return.

Resepsjonstudier og filmhistorie

Z #2 1993: Ove Solum omtaler den tilskuerorienterte filmteorien, med Janet Staigers bok «Interpreting [...] | kun utdrag

Wenders’ filmede dagbok, en higen etter sannhet

Z #2 1986: «Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer [...] | kun utdrag