Fra Røros til Trondheim på 6 år: Festival i metamorfose

Kortfilmfestivalen har utviklet seg til å bli det viktigste forumet for visning av korte filmer i dagens Norge. Fra 70-tallets slutt og nå midt inne i 80-åra, har den gjenspeilet utviklingen fra traust sosialrealisme over i mer poetiske og personlige filmer. Jan Erik Holst har vært en av festivalens mest trofaste slitere og skriver her dens historie.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1985 Bestill nummeret

Relatert

Fra Røros til Trondheim på 6 år: FESTIVAL I METAMORFOSE

Av Jan Erik Holst

Z #3 2017: I anledning Kortfilmfestivalens 40-årsjubileum har vi tatt et dypdykk i arkivene, og kan her by på en artikkel fra Zs aller første kortfilmnummer. Det kom ut i 1985, da festivalen holdt til i Trondheim. I denne artikkelen oppsummerte Jan Erik Holst festivalens seks første leveår – helt fra starten på Røros i 1978. | kun utdrag

Minimalen i Trondheim – 140 filmer

Av Fredrik Eriksen

Z #2 1995: Ambisjonene er i ferd med å ete opp den tidligere upretensiøse kortfilmfestivalen i Trondheim. [...] | kun utdrag

Den norske kortfilmens begredelige historie 1969-1978

Av Jan Erik Holst

Z #1 1985: Jan Erik Holst tar opp tråden etter Dag Lutros beretning om kortfilmen fra 1905-1969. | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.