Filmskole med vekt på film
– Ideelt sett burde filmskolen ligge i Oslo og samarbeide tett med de øvrige kunstneriske høyskolene og filmbransjen, sier Malte Wadman i denne samtalen med Z.
Relatert
En håndverksmessig filmskole
Z #2 1991: Oddvar Bull Tuhus intervjuet av Marianne Solberg | kun utdrag
Statsråder for filmskole – en samtale med kulturminister Åse Kleveland
Z #2 1991: Åse Kleveland intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag
Film, barn, filminstituttet
Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Hva er folk horror?
Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag
Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night
Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren? | kun utdrag
Nasty girls i skrekkfilm
Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag
Fra arkivet
Søkende film for søkende mennesker – Om Paolo og Vittorio Tavianis filmer
Z #4 1983: Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer [...] | kun utdrag
Kortfilmmanifestet – et publikumsjippo?
Z #1 1983: Det såkalte Trondheims-manifestet om kortfilmens situasjon har vakt røre og uenighet i [...] | kun utdrag
Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien
Z #1 2016: Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk egenverdi. | kun utdrag
