Filmfestivalen i Deauville: amerikansk og uavhengig

Uavhengighet. Selve ordet har en umiskjennelig gjenklang av amerikanske frihetsidealer. Men i USA er det som kjent ofte langt mellom ideal og virkelighet, og filmbransjen er intet unntak. I de store studioene er regissørene ofte underlagt produsentdiktat. Når selskapene utenfor studiosystemet omtales som «de uavhengige selskapene», så er det ikke minst på grunn av at disse selskapene gir sine regissører betydelig større frihet til å forme sitt personlige filmuttrykk. Baksiden av medaljen er selvfølgelig at regissøren får mindre penger å rutte med. Under festivalen for amerikansk film i Deauville i Nord-Frankrike fikk undertegnede anledning til å se et titalls filmer av årets uavhengige amerikanske produksjon, samt å snakke med en del av regissørene bak disse filmene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1990 Bestill nummeret



Relatert

Ut av det grå: Filmfestivalen i Berlin

Z #2 1983: Den 33. internasjonale filmfestivalen i Berlin, som gikk av stabelen de to siste ukene i februar, [...] | kun utdrag

Haugesund 1985 – Notater fra filmfestivalen

Z #5 1985: Av forskjellige årsaker foregår handlingen i mange av årets Haugesund-filmer i en nær eller [...] | kun utdrag

Rapport fra Cannes 1994

Z #3 1994: Litt om Cannes og det man ikke fikk sett. | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

En popsang i en film

Z #1 2015: «If I ever» av Frode Johannessen feat Eili Harboe, i Kyss meg for faen i helvete (Kristiansen, 2013) | kun utdrag

Det store speilet – norsk dokumentar anno 2011

Z #3 2011: Er det nok for dokumentarfilmen å holde opp et speil som fanger virkeligheten? Bør ikke norsk dokumentar også fungere som en kunsterisk hammer? | kun utdrag

Mennesker er slemme, sa Fassbinder

Z #4 2019: I 2019 har det for noen blitt politisk korrekt å avvikle statusen til kunstnere med dokumentert eller antatt forkastelig livsførsel. Selv de som for lengst er avgått ved døden møter nå medias domstoler. | kun utdrag