Filmfestivalen i Deauville: amerikansk og uavhengig

Uavhengighet. Selve ordet har en umiskjennelig gjenklang av amerikanske frihetsidealer. Men i USA er det som kjent ofte langt mellom ideal og virkelighet, og filmbransjen er intet unntak. I de store studioene er regissørene ofte underlagt produsentdiktat. Når selskapene utenfor studiosystemet omtales som «de uavhengige selskapene», så er det ikke minst på grunn av at disse selskapene gir sine regissører betydelig større frihet til å forme sitt personlige filmuttrykk. Baksiden av medaljen er selvfølgelig at regissøren får mindre penger å rutte med. Under festivalen for amerikansk film i Deauville i Nord-Frankrike fikk undertegnede anledning til å se et titalls filmer av årets uavhengige amerikanske produksjon, samt å snakke med en del av regissørene bak disse filmene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1990 Bestill nummeret



Relatert

Ut av det grå: Filmfestivalen i Berlin

Z #2 1983: Den 33. internasjonale filmfestivalen i Berlin, som gikk av stabelen de to siste ukene i februar, [...] | kun utdrag

Haugesund 1985 – Notater fra filmfestivalen

Z #5 1985: Av forskjellige årsaker foregår handlingen i mange av årets Haugesund-filmer i en nær eller [...] | kun utdrag

Rapport fra Cannes 1994

Z #3 1994: Litt om Cannes og det man ikke fikk sett. | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Den augneblinken som ikkje er kvar dag – ei samtale med Arild Østin Omundsen

Z #2 2004: Vegar Hoel står ved eit flipperspel. Det er eit mørkt og røykfylt lokale. Han misser kula, og [...] | kun utdrag

Fritt fram for private kinoer?

Z #2 1985: At monopolene faller synes å være et tegn i tiden. Det er nærmest med forbauselse en må [...] | kun utdrag

Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen og Hollywoodparadigmet

Z #3 1988: Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder [...] | kun utdrag