Filmen og kvaliteten

Flerkino-sentrene gir daglig konkrete uttrykk for kløften mellom kvalitets- og underhldningsfilm. I de små salene finner vi stort sett cineaster fordypet i filmer som Landskap i tåke eller Distant Voices Still Lives. Stemningen er tilnærmet sakral, og hver filmrute finleses. Vegg i vegg lever massekulturen sitt eget liv. Sylvester Stallone eller Mel Gibson jager over lerretet, oppmuntret av høylydte tilrop som stiger opp fra knitringen av sjokoladepapir og drops-knasking.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1991 Bestill nummeret

Relatert

Importstøtte til kvalitetsfilm? En historisk oversikt

Av Jan Erik Holst

Z #2 2002: Nedgangen i kinobesøket i løpet av 60-tallet fikk det offentlige til å ta et ansvar for å [...] | kun utdrag

Hva skjer med kvalitetsfilmen?

Av Anne-Lise With

Z #2 1993: Kvalitetsfilmen er fremdeles et problembarn i norsk filmimport og kinopolitikk. På tross av flere [...] | kun utdrag

Kortfilmfestivalen – hvorhen?

Av Evald Otterstad

Z #1 1987: Under årets kortfilmfestival i Trondheim ble det fra flere hold ytret en del kritikk mot [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag