Eventyr i en flukt-tid. Om Ridley Scotts «Legend»

Norske filmimportører tar, naturlig nok, bare inn en liten del av verdens filmproduksjon til kinovisning. Utvalget gjøres mer eller mindre subjektivt på grunnlag av økonomiske, moralske og estetiske kriterier. Noe som selvfølgelig alltid vil bli en kilde til uenighet blant dem som mener noe.
En av filmene vi sannsynligvis neppe får se på kino her er Riddley Scotts Legend. Til tross for at tidligere Scott-filmer som Alien og Blade Runner gjorde det tålelig bra hos publikum og i kinokassa. Legend er neppe den filmen vi i Z ville selge skjorta vår for å få inn til landet. Når vi likevel gir spalteplass til en artikkel som henter vesentlige deler av sin argumentasjon fra nettop denne filmen, er det fordi vi finner den typisk for en retning innenfor moderne amerikansk film. Om nødvendig får våre lesere trekke artikkelen fram igjen når Legend om noen tid slippes ut på video (eller filmimportørene ombestemmer seg).

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1986 Bestill nummeret

Relatert

Fortiden som besettelse i science fiction

Av Anne-Lise With

Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag

Fortellinger om femininitet – Thelma & Louise

Av Ingrid Rommetveit

Z #1 1994: av Ingrid Rommetveit
"Are they feminist martyrs or bitches from hell? Neither is the case. They're flesh-and-blood women out to expose the blight of sexism" ... "Director Scott...cuts to the marrow... This wincingly funny, pertinent and heartbreaking road movie means to get under your skin, and it does." Peter Travers (Women on the verge, Rolling Stone, April 18th, 91) | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Av Laura Horak

Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag