Et sveitsisk ødipus-drama: «Høye flammer» – en kjærlighetshistorie

Den sveitsiske filmen Høye flammer har gått nokså ubemerket hen på norske kinoer. Slik kvalitetsfilm ofte gjør når den kommer fra et ukjent filmland og mangler markedsføringsbudsjett. Artikkelforfatteren – selv sveitser – viser dybder ved filmen som kanskje ikke uten videre når frem til et uforberedt norsk publikum.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1989 Bestill nummeret

Relatert

Fra drøm om opprør til drøm om flukt

Av Gunnar Iversen

Z #2 1986: Den sveitsiske filmregissøren Alain Tanner er lite kjent i Norge, til tross for at han i nærmere [...] | kun utdrag

Sveits har penger, men ikke til film

Av Jon Iversen

Z #5 1986: Bruno Moll intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.