Et liv i filmen: Francois Truffaut (1932-1984)
Det føltes svært urimelig da Francois Truffaut døde så altfor tidlig i oktober sist år. Og som vanlig i slike saker har det vist seg umulig å få høyere makter til å omgjøre denne beslutningen. Fordelen med filmregissører er imidlertid at filmene deres lever videre, de beste så vel i sinnet som på lerretet.
Francois Truffaut har ikke bare etterlatt seg en rekke gode filmer, men også en hel epoke i filmhistorien. I denne artikkelen gir René Bjerke et personlig bilde av Truffaut, tiden, menneskene og filmene omkring ham.
Relatert
«I begynnelsen var Filmen, og Filmen var hos Godard, og Filmen var…Godard.»
Z #1 1984: Ovennevnte sitat er en formulering som verserte i hodet på vår utsendte da han overvar Jean-Luc [...] | kun utdrag
Endelig søndag
Z #2 1984: Ser man tilbake på hele Francois Truffauts filmproduksjon, finner man en slående variasjon mellom [...] | kun utdrag
(lys x lyd)2/tanke = film godard
Z #1 1984: The medium is the message. Godards filmer er studier av mediet, metafilmer som samtidig er [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Mumlingens magi – Skrivesperre
Z #3 2011: Er klar diksjon alltid det beste? Nei, i følge Geir Henning Hopland og resten av teamet bak novellefilmen Skrivesperre. Særlig ikke når du lager en metakomedie om den norske filmbransjen.
Nittitallets gaver til rebellen
Z #1 2024: – Out there, the nineteen nineties. Tony Soprano peker insisterende på kjøkkenvinduet, for så å rette fingeren inn mot rommet: – In here, nineteen fifty two. Tenåringsdatteren hans, Meadow, himler med øynene. | kun utdrag