Engel uten vinger – Om Roar Skolmens «Lucifer – Sensommer/gult og sort»

Roar Skolmens spillefilmdebut, I ungdommens makt, ble slaktet av et nesten enstemmig kritikerkorps. Vår anmelder skal ha vært blant de få som fant kvaliteter i den filmen. Et tiår senere er han ikke like begeistret for opus nr. 2 …

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1990 Bestill nummeret

Relatert

Elsk din neste. Et nytt budskap fra Roar Skolmen – eller et utsagn som forstummet i den høyrøstede kritikken av hans spillefilmdebut?

Av Harald Skådinn

Z #2 1990: Roar Skolmen intervjuet av Harald Skådinn | kun utdrag

Det splintrede rommet – om Leif Sindings film «Morderen uten ansikt»

Av Gunnar Iversen

Z #1 1990: I 30-årene var fortellemåten i norsk film iferd med å tilpasse seg Hollywoodfilmens [...] | kun utdrag

X kan bety eksperimentell, kan bety anonymitet, kan bety uten tittel

Av Kalle Løchen

Z #5 1986: I norsk sammenheng er X blitt en film som skiller seg ut. Den er både personlig og preget av en [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Av Laura Horak

Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag

Likes, laks og Økern: Musikkvideo på festival anno 2023

Av Atle Hunnes Isaksen

Visuelle grenseløse univers, estetisk eksperimentering, og en langfinger til alle haters. | kun utdrag

Fra arkivet

Hvordan temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Av Dag Johan Haugerud

Z #2 2007: Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?