En time med Atom
Den kanadiske filmregissøren Atom Egoyan har hatt bemerkelsesverdig suksess med sine 3 spillefilmer Next of Kin, Family Viewing og Speaking Parts. Tross suksessene er han fremdeles tilsnakkendes. Zs medarbeider fikk Egoyans telefonnummer fra opplysningen og ble mottatt i Toronto som en gammel venn.
I dette intervjuet forteller Egoyan om sin arbeidsform og sitt filmsyn. Han har fått stempelet «intellektuell filmskaper», men peker på at en god film både må være tenkt og følt. I sine filmer forsøker han å avmystifisere filmmediet, en prosess det store publikum har vanskelig for å akseptere. «Hva er effekten av Godard 20 år etter», spør Egoyan og svarer selv: «Ingenting».
Relatert
Jesus fra Montréal: Mangfold, motsetninger og Messias
Z #4 1989: Med denne mangfoldige og rikt dokumenterte filmen befester Québec-regissøren Denys Arcand sitt [...] | kun utdrag
Cinema direct i Quebec
Z #2 1989: Den franskspråklige delen Québec i Cananda opplevde i 1960-årene en sterk oppblomstring av den [...] | kun utdrag
Rebell – barn og heks i krig
Blogg: Barnesoldater er et tøft tema å forholde seg til, og kunne fort blitt for vondt å se på film. [...]
Fra siste Z
Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag
Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag
Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet
Det nordiske barnefilmsamarbeidet: Kjærlighet til barn og filmkunst
Z #2 1995: Nordisk barnefilm har vært et område i vekst siden siste halvdel av 40-tallet. Veksten har skjedd [...] | kun utdrag
Evas døtre – om kvinnefilmfestivalen i Creteil ’93 og om feministisk film
Z #4 1993: Hva er nå denne helvetes kvinnefilmen? Annet enn mas og kjas over hvor fælt vi har det alle [...] | kun utdrag
Krysantemumsungdom. Seishun eiga – japansk ungdomsfilm
Z #2 2008: Japansk ungdom har kanskje ennå til gode å pule en pai på lerretet, men spille piano med penis, det gjorde de allerede på sekstitallet. Ungdomsfilmen fra sørøst skiller seg fra den vestlige på mer enn en måte, og vi har tatt en nærmere kikk.
