En time med Atom

Den kanadiske filmregissøren Atom Egoyan har hatt bemerkelsesverdig suksess med sine 3 spillefilmer Next of Kin, Family Viewing og Speaking Parts. Tross suksessene er han fremdeles tilsnakkendes. Zs medarbeider fikk Egoyans telefonnummer fra opplysningen og ble mottatt i Toronto som en gammel venn.
I dette intervjuet forteller Egoyan om sin arbeidsform og sitt filmsyn. Han har fått stempelet «intellektuell filmskaper», men peker på at en god film både må være tenkt og følt. I sine filmer forsøker han å avmystifisere filmmediet, en prosess det store publikum har vanskelig for å akseptere. «Hva er effekten av Godard 20 år etter», spør Egoyan og svarer selv: «Ingenting».

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1990 Bestill nummeret



Relatert

Jesus fra Montréal: Mangfold, motsetninger og Messias

Z #4 1989: Med denne mangfoldige og rikt dokumenterte filmen befester Québec-regissøren Denys Arcand sitt [...] | kun utdrag

Cinema direct i Quebec

Z #2 1989: Den franskspråklige delen Québec i Cananda opplevde i 1960-årene en sterk oppblomstring av den [...] | kun utdrag

Rebell – barn og heks i krig

Blogg: Barnesoldater er et tøft tema å forholde seg til, og kunne fort blitt for vondt å se på film. [...]


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Oslo – åpen by: Arne Skouens «Gategutter» og neorealismen

Z #2 1990: Arne Skouens debutfilm Gategutter er et enestående verk i norsk filmhistorie. At den også har [...] | kun utdrag

Martin Asphaug: En humorist med «stil»

Z #1 1987: Martin Asphaug intervjuet av Sissel Sundby | kun utdrag

Det fortellende mennesket

Z #1 1995: Ropet om den gode historien hjemsøker det norske filmmiljøet som synes å leve i en kontinuerlig [...] | kun utdrag