En engel går forbi

Wim Wenders’ film Lidenskapens vinger er et vendepunkt i regissørens karriere. Wenders’ filmer har konsentrert seg om det søkende mennesket. Om de lange reisene uten mål. Nå er han i ferd med å finne et ståsted, både for seg selv og for menneskegheten. Med Berlin som mektig bakgrunn maner han frem barnet og engelen i oss og plasserer begge i det mangfold som er mennesket.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1988 Bestill nummeret



Relatert

Med kjærlighet til filmkunsten

Z #4 2019: Wim Wenders har en sentral plass i «New German Cinema» på 70-tallet, men jeg vil påstå at Himmelen over Berlin fra 1987 er den filmen som best oppsummerer Wenders’ entusiastiske forhold til filmkunsten og viljen til å skildre en samtid i Tyskland.

Wim Wenders’ kjærlighet

Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag

Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Hva er folk horror?

Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag

Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night

Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren?  | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm

Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag


Fra arkivet

Øyeblikkets estetikk

Z #3 2003: Dokumentarfilmprogrammet ved årets kortfilmfestival viste at norsk dokumentarfilm på sitt beste [...] | kun utdrag

Life is not a fine cut – eller en cinematografisk reise ved Adriaterhavet

Z #3 1994: Zs medarbeide har vært i Italia. På filmfestival. Hun viderebringer noen av sine inntrykk fra en [...] | kun utdrag

… men det er bare min mening.

Z #2 2016: Filmkritikere representerer aldri et publikum. Vi bør skrive deretter. | kun utdrag