Av Yngve Sæther

En 80-tallets stilskaper: Jim Jarmusch og begrensningens kunst

Jim Jarmusch var en av 80-tallets mest spennende nye regissører. Her presenteres den originale amerikanske filmkunstneren og hans filmproduksjon: fra den høyst uortodokse eksamensfilmen Permanent Vacation (1980) til fjorårets Mystery Train, som kanskje viser at regissøren beveger seg i retning av det mer konvensjonelle … og kommersielle?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1990 Bestill nummeret



Relatert

Jim Jarmusch – en fin og beskjeden ambisjon

Av Geir Gulliksen og Yngve Sæther

Z #4 2005: Det er tyve år siden Don Johnston (Bill Murray) i Broken Flowers datet fem forskjellige kvinner og [...] | kun utdrag

Stranger than Paradise

Av Øivind Hanche

Z #3 1986: Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den [...] | kun utdrag

Beatgenerasjonen – Fra utadvendt livsdyrkelse til passivt opprør

Av Gunnar Hall Jensen

Z #3 1988: En ny interesse for den såkalte «beat-generasjonen» i amerikansk kulturliv er iferd [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Kajillionaire – å fordrive ensomhet gjennom film

Av Martine Johansen

Livet til Old Dolio tar en brå vending idet hennes foreldre inviterer en fremmed kvinne inn i familiens svindlervirksomhet. | kun utdrag

«Det som ikke finnes på film, finnes ikke» – en samtale om skeiv sex på film

Av Maria Sundby

I dag drysser prisene over kritikerroste skeive filmer, og sex er skildret oftere og mer eksplisitt enn noen gang før. Kanskje var det derfor gjestene umiddelbart sa ja, til å prate om skeiv sex på film?  

Begjærets asymmetri

Av Anders Lysne

Sex og skeivhet i Fremmed ved sjøen. | kun utdrag


Fra arkivet

Med ørkenvind i seilene

Av Geir Friestad

Z #3 2002: Utenfor Japans landegrenser er ikke Studio Ghibli et navn som foreløpig vekker særlig stor gjenkjennelse. Tegnefilmstudioet, som har eksistert siden 1985, er likevel hjem for verdens kanskje ypperste utøvere av denne særegne kunstarten.

Slipp trellene fri, det er vår

Av Trond Olav Svendsen

Z #2 1989: I tråd med budskapet i Lars Rasmussen og Knut Jorfalds nye film Sigurd Drakedreper lar vår [...] | kun utdrag

Triers Oslo

Av Sigrid Haugros

Z #2 2012: Joachim Triers Reprise og Oslo, 31. august former Oslo til et personlig filmatisk sted. Men der Reprise viser oss karakterens tilknytning til et avgrenset byrom, viser Oslo, 31. august hvordan filmens hovedperson har blitt en utenforstående i en by der han ikke lenger har noen plass. | kun utdrag