Elsk din neste. Et nytt budskap fra Roar Skolmen – eller et utsagn som forstummet i den høyrøstede kritikken av hans spillefilmdebut?
Ti år er gått siden I ungdommens makt fikk grusom medfart av kritikerne og skapte et gedigent medierabalder. Til høsten er Skolmen på markedet med sin andre spillefilm, Sensommer/Gult og sort. Z møtte en pratsom filmmann som dyrker melankolien fremfor dramatikken, og som ikke går på akkord med sine ideer.
Relatert
Engel uten vinger – Om Roar Skolmens «Lucifer – Sensommer/gult og sort»
Z #4 1990: Roar Skolmens spillefilmdebut, I ungdommens makt, ble slaktet av et nesten enstemmig [...] | kun utdrag
Portrett av en usynlig mann – Om Bjørn Breigutu og hans filmer
Z #3 1989: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør [...] | kun utdrag
«Ja, vi elsker»: På vei mot et nytt filmspråk
Z #3 1983: Tidsskriftet «Filmavisa» tok gjennom sine 5 siste numre mål av seg til å lære norske [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film
Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:
Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell
Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag
Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk
Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag
Fra arkivet
Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset
Z #1 2012: «Visual Kei» – de japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag
«Blackout»: Glansbilder fra fortiden
Z #2 1986: Erik Gustavson elsker film, og han legger ikke skjul på dette i sin debutfilm Blackout hvor [...] | kun utdrag
Mumlingens magi – Skrivesperre
Z #3 2011: Er klar diksjon alltid det beste? Nei, i følge Geir Henning Hopland og resten av teamet bak novellefilmen Skrivesperre. Særlig ikke når du lager en metakomedie om den norske filmbransjen.
