Elsk din neste. Et nytt budskap fra Roar Skolmen – eller et utsagn som forstummet i den høyrøstede kritikken av hans spillefilmdebut?
Ti år er gått siden I ungdommens makt fikk grusom medfart av kritikerne og skapte et gedigent medierabalder. Til høsten er Skolmen på markedet med sin andre spillefilm, Sensommer/Gult og sort. Z møtte en pratsom filmmann som dyrker melankolien fremfor dramatikken, og som ikke går på akkord med sine ideer.
Relatert
Engel uten vinger – Om Roar Skolmens «Lucifer – Sensommer/gult og sort»
Z #4 1990: Roar Skolmens spillefilmdebut, I ungdommens makt, ble slaktet av et nesten enstemmig [...] | kun utdrag
Portrett av en usynlig mann – Om Bjørn Breigutu og hans filmer
Z #3 1989: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør [...] | kun utdrag
«Ja, vi elsker»: På vei mot et nytt filmspråk
Z #3 1983: Tidsskriftet «Filmavisa» tok gjennom sine 5 siste numre mål av seg til å lære norske [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film
Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:
Samfunnets utsatte – internasjonal kort
Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag
Leken dans med bilder og musikk
Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag
Fra arkivet
Hvordan temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm
Z #2 2007: Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?
Filmfilosofisk oppdragelse – et filosofisk blikk på Carrie og The Fury
Z #4 2015: Kan filmmediet i seg selv gjøre et filosofisk arbeide? Og kan vi finne noe slikt i en De Palma-film? | kun utdrag
