Echoes of understanding

Den svensk-amerikanske filmskaperen Gunvor Nelson presenterte 6 av sine egne filmer på fjorårets norske kortfilmfestival. Med utdannelse og karriere som malerinne bak seg, gikk hun på 60-tallet over til å benytte seg av film som sitt kunstneriske uttrykksmiddel. Hun havnet som svenske midt oppe i den sterkt eksperimentelle New American Cinema bevegelsen i USA, der filmen ble brukt som et sterkt personlig uttrykksmiddel. Vi hadde en noenlunde parallell utvikling i Europa, med den nye bølgen i fransk film, auteurteorien og bl.a. Godard og Trufafut, men den store hovedforskjellen ligger i at franskmennene viderefører en episk tradisjon. Kan denne forskjellen ha noe med amerikansk kontra europeisk kunsttradisjon å gjøre?
   Gunvor Nelsons filmer står i sterk kontrast til de fleste filmene som ble vist på kortfilmfestivalen. For å trekke paralleller fra andre kunstarter, så beveger hun seg i poesiens landskap framfor romanens form. Til filmen har hun trukket med seg kvaliteten fra malerkunsten, der bare bildet får tale. For meg ble Gunvor Nelsons filmer det mest inspirerende jeg så på festivalen i Trondheim, og det er trist at filmene ikke er tilgjengelige i Norge. Om vi foreløptig ikke får se mer av Gunvor Nelson her i landet, ville vi i Z i hvert fall fortelle noe om hva hun står for og tror på. En del av hennes tanker om sitt arbeid kommer fram i dette intervjuet. Jeg håper at svakheten som ligger i at René Bjerke har gjort intervjuet og jeg har bearbeidet det, ikke overskygger gleden over å bli litt bedre kjent med en stor filmkvinne. Gunvor Nelson underviser for tiden i film ved San Fransisco Art Institute, der hun bl.a. har noen norske elever. Store ting kan skje med norsk kortfilm…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1985 Bestill nummeret



Relatert

Nattens virkelige øye

Z #3 2020: Maya Derens Meshes of the Afternoon regnes som en av de mest innflytelsesrike kortfilmene i amerikansk eksperimentalfilm, og filmene hennes har inspirert filmskapere i tiår etter tiår. Her følger en intro til Derens magiske univers. | kun utdrag

Aktuelle kortfilmer for barn og unge

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et omfattende utlån av filmer på 16mm og video for barn og unge. [...] | kun utdrag

Sinna mann – intervju med Anita Killi

Z #3 2009: Anita Killis Sinna mann var et av høydepunktene ved årets kortfilmfestival. Z har intervjuet henne om filmen og også om temaet den tar opp, vold i hjemmet.


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Distant Voices, Still Lives: Et levende familiealbum

Z #1 1990: Distant Voices, Still Lives er egentlig to filmer sydd sammen til en. Terence Davies har med denne [...] | kun utdrag

En popsang i en film

Z #1 2015: «If I ever» av Frode Johannessen feat Eili Harboe, i Kyss meg for faen i helvete (Kristiansen, 2013) | kun utdrag

Teknikeren. Intervju med Bjarne Sandemose

Z #1 2009: Det er ikke godt å si hvor mange hjelpere George Lucas hadde da han laget pod-racerløpet i Star [...] | kun utdrag