Den levende fortiden – Om Martin Asphaugs film «En håndfull tid»

Martin Asphaug og Erik Borges En håndfull tid er blitt en sjeldent intelligent film, konkluderer vår anmelder. Han utroper filmen til en av de beste norske filmene på 80-tallet, en film som bygger på det beste i norsk filmtradisjon og samtidig har en form som peker framover mot 90-tallet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1989 Bestill nummeret



Relatert

Martin Asphaug: En humorist med «stil»

Z #1 1987: Martin Asphaug intervjuet av Sissel Sundby | kun utdrag

«Blackout»: Glansbilder fra fortiden

Z #2 1986: Erik Gustavson elsker film, og han legger ikke skjul på dette i sin debutfilm Blackout hvor [...] | kun utdrag

Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker

Z #2 1986: Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Fra politisk pamflett til klassiker

Z #4 2019: Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag

Virkeligheten er et annet sted

Siste Z: Aldersgrenser, tilgjengelighet og frekvens er utvilsomt det som skiller min filmoppvekst mest fra mine tre sønners. De så film omtrent daglig fra de var helt små, og opparbeidet seg en intuitiv forståelse for sjanger som jeg selv måtte jobbe hardt og bruke mange år for å tilegne meg.  | kun utdrag

Rotorblader fra imperialismens dagbok

Z #4 1987: Etter Rubicon er en thriller delvis støpt i samme form som Orions belte: Nordkalotten, helikoptre, [...] | kun utdrag