Den klebrige tilværelsen – Astrid Henning-Jensen i Norge

Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør filmforskeren Gunnar Iversen et forsøk på å belyse noen punkter i denne historien. Her presenterer han den danske filmregissøren Astrid Henning-Jensens norske filmer. Tidligere publisert i samme serie er artikler om Arild Brinchmann (Z 3/87), Pål Løkkeberg (4/87), Ottar Gladtvet (2/88), Carl Th. Dreyer (3/88), Erik Borge (4/88) og Edith Carlmars Døden er et kjærtegn (1/89). Artikkelserien er utarbeidet i samarbeid med Norsk Filminstitutt.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1989 Bestill nummeret



Relatert

Om lengselens og fantasiens makt – kort intervju med Astrid Henning-Jensen

Z #2 1987: Astrid Henning-Jensen intervjuet av Trond Olav Svendsen og Sissel Sundby | kun utdrag

Komedie i svart/hvitt om et grått Norge

Z #4 1986: Fred Sassebo intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Dreyer i Norge – Carl Theodor Dreyer og Glomdalsbruden

Z #3 1988: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Z #2 2019: Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

Krysantemumsungdom. Seishun eiga – japansk ungdomsfilm

Z #2 2008: Japansk ungdom har kanskje ennå til gode å pule en pai på lerretet, men spille piano med penis, det gjorde de allerede på sekstitallet. Ungdomsfilmen fra sørøst skiller seg fra den vestlige på mer enn en måte, og vi har tatt en nærmere kikk.

Wes Craven – skrekkfilmens motvillige mester

Z #1 2016: I 2015 mistet vi en av vår tids største skrekkfilmskapere: Wes Craven. Han hadde selv i utgangspunktet ingen ambisjoner om å jobbe med skrekkfilm. Hvordan endte han opp som en av sjangerens største auteurer? | kun utdrag