«Blue Velvet»: Dagdrømmer og mareritt
Med filmer som Eraserhead, Elefantmannen og Dune har David Lynch markert seg som en filmskaper opptatt av de bisarre og skremmende sidene ved tilværelsen. Kalle Løchen har fulgt Lynchs vandringer mellom lys og mørke i hans foreløpig siste film Blue Velvet…
TweetRelatert
Blue Velvet: Dagdrømmer og mareritt
Z #4 2008: Fra Z arkivet: Kalle Løchens analyse av Blue Velvet, skrevet da filmen kom på kino i 1986.
Jeg er nyfiken, blå. Blue Velvet
Z #2 2011: I dag, 7. februar 2011, er det over ti år siden mitt forrige møte med Blue Velvet. Hadde den på VHS og så den på Cinemateket. Når jeg ser den igjen i kveld blir det for fjerde eller femte gang, tipper jeg. Men før jeg kommer så langt, tenkte jeg å dele det jeg husker, formidle hvilke minner som knytter seg til den blå fløyelen, hva som sitter igjen snaue tjue år siden vi satt i stua til mora til Arne, en alt for lys vårdag i 1992.
Antiintellektualisme i en post-feministisk tidsalder
Z #4 1992: «Feministisk filmanalyse» er tema for denne artikkelen som bl.a. er et svar på Dag [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Filmens sanser
Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag
Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet
Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?
Noe sanseutvidende
Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag
Fra arkivet
Weirdo, Psycho – en gjennomgang av Dressed to Kill
Z #4 2015: Arnstein Bjørkly "fotfølger" De Palmas stalker-film Dressed to Kill. | kun utdrag
