Berlin. En storbysymfoni – Et forsøk på å fange det moderne

Walter Ruttmanns film Berlin. En storbysymfoni vises med Edmund Meisels originalmusikk under årets festspill i Bergen. På bakgrunn av pianopartituret og Meisels instruksjoner har film- og musikkhistorikeren Lothar Prox rekonstruert det originale orkesterpartituret. Arrangert for to flygler og slagverk fremføres dette av Düsseldorfer-ensemblet. Artikkelforfatteren beskriver filmen, en av «stumfilmtidens» uforglemmelige klassikere – som aldri er vist på kino i Norge – og setter den inn i en bredere sammenheng.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1991 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte.


Fra arkivet

«Hipp, hipp hurra»: Kunstverk og filmbilde

Z #4 1987: Filosofer, kunsthistorikere og filmvitere har fra hver sin kant slått fast at det eksisterer et [...] | kun utdrag

Triggerhappy – Evig solskinn i et animert sinn

Z #1 2005: Alle har en favorittfilm, eller i det minste et sett med filmer man holder av mer enn andre. I alle [...] | kun utdrag

Mannen som tok Amanda for harde livet

Z #4 1989: «For meg går ikkje hovudskilje i film mellom dokumentarfilm og spelefilm, men mellom [...] | kun utdrag